Tullball om svarte hull

Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.  Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.

Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.

«Svarte hull finnes ikke!» var en typisk overskrift man kunne lese i nettaviser verden over for et par uker siden. Saken startet med en pressemelding fra et universitet og spredte seg utover verdens nettmedier som omgangssjuke i en barnehage.

Pressemeldingen refererte til en forskningsartikkel som dukket opp samme dag. I forskningsartikkelen presenterer fysikerene Laura Mersini-Houghton og Harald Pfeiffer et matematisk utledning som skal beskrive en kollapsende massiv stjerne. Slike kollapser regnes som den typiske forløperen til det som skal bli svarte hull. Imidlertid viser utregningene i artikkelen at det svarte hullet aldri vil dannes. Den kollapsende stjerna vil – like før det svarte hullet dannes – bli sprengt utover av intens stråling som gjør at vi får en eksplosjon istedenfor et svart hull.

Detaljene er tekniske. Men selv uten å gå i detaljer, er det en rekke problemer med hele denne saken:

1. Svarte hull finnes. De er observert. Eller, altså, svarte hull er per definisjon objekter som har så sterk tyngdekraft at selv ikke lyset slipper vekk fra dem. Dermed vil de også være usynlige og umulige å observere direkte. Indirekte har vi derimot en rekke sterke indikasjoner på at svarte hull finnes.

For eksempel tror vi det er et enormt svart hull i sentrum av Melkeveien. Når vi observerer banene til stjerner rundt dette svarte hullet, har banene svært liten utstrekning. Samtidig beveger stjernene seg svært fort, så fort at det må være noe svært massivt som trekker på dem med tyngdekrefter. Dette massive «noe»  må, for å få plass innenfor banene til stjernene, være så tettpakket at det er umulig å forklare som noe annet enn et svart hull.  Og eksemplene på indirekte observasjoner av svarte hull er flere, og de er gode. Man kan ikke simpelthen påstå at svarte hull ikke eksisterer uten samtidig å i det minste forsøke å bortforklare alle de indirekte observasjonene vi har av svarte hull. Denne forskningsartikkelen gjør ikke det.

Hvis jeg her i bloggen legger fram et «matematisk bevis» på at kulturmelk ikke kan eksistere, hva vil du tenke da? Forhåpentligvis at jeg er gal. Fordi vi har observert kulturmelk. Og det bringer meg over på punkt 2:

2. Du kan ikke bevise noe fysisk matematisk. Fysikk handler om virkeligheten. Matematikken er et logisk språk vi har laget oss. Vi lager matematiske modeller for å beskrive virkeligheten. Hvis det er konflikt mellom den matematiske modellen og observasjoner av virkeligheten, vel, da er det noe galt med den matematiske modellen.

En annen grunn til at du kanskje ville ansett mitt matematiske bevis om kulturmelt som tullball er fordi den er publisert i en  blogg og ikke i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift –  noe som bringer meg over på punkt 3:

3. Artikkelen er ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Den er lagt ut på et såkalt preprintarkiv – et sted der blant annet astrofysikere ofte legger ut artiklene sine samtidig som de sendes til fagfellevurdering hos et vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen er altså ennå ikke vurdert og kritisert av kompetente kollegaer – noe som bringer meg over på punkt 4:

4. Folk med peiling tviler. Selv er jeg ikke kompetent til å vurdere holdbarheten til argumentene i artikkelen uten å sette av temmelig mye tid. Men det er mange som er det. Og du skal ikke vase lenge rundt din favorittsøkemotors søketreff før du finner et lass med kollegaer som er skeptiske til artikkelen på faglig grunnlag. Et eksempel er fysikeren William Unruh, hvis teorier Mersini-Houguhton og Pfeiffers arbeid hviler på, som sier: “The [paper] is nonsense”.

5. Pressemeldingen. Opphavet til oppstyret. University of North Carolina la ut en pressemelding som starter slik:

Black holes have long captured the public imagination and been the subject of popular culture, from Star Trek to Hollywood. They are the ultimate unknown – the blackest and most dense objects in the universe that do not even let light escape. And as if they weren’t bizarre enough to begin with, now add this to the mix: they don’t exist.

By merging two seemingly conflicting theories, Laura Mersini-Houghton, a physics professor at UNC-Chapel Hill in the College of Arts and Sciences, has proven, mathematically, that black holes can never come into being in the first place. The work not only forces scientists to reimagine the fabric of space-time, but also rethink the origins of the universe.

Universitetenes tid som nøytrale formidlere av objektiv sannhet er, hvis den noen gang har eksistert, om ikke forbi, så i hvert fall under noe press. Men det er forståelig. Kampen om forskningsmidler øker. En litt for ivrig forsker som prater med en litt for ivrig pressekontakt som tar i litt for kraftig for å bli hørt. Og det bringer meg over til punkt 6:

6. Media. Det gjør litt vondt å skrive dette. Formidling av vitenskap er i medvind her til lands, og jeg vil nødig bidra til å skremme journalister fra å skrive om verdens vakreste fagfelt, astrofysikk. Men å basere en potensiell sensasjonssak utelukkende på en pressemelding fra noen som har mye å tjene på oppmerksomhet – er ikke det litt mangelfullt journalistisk håndverk?

Hvis Luxus Leverpostei sender ut en pressemelding der de hevder at de har redefinert musikken og gitt ut et album som sender Bach og Beatles til den musikkhistoriske skraphaugen – ville det ikke vært naturlig å i det minste tatt en liten telefon eller et googlesøk før man laget en nyhetssak av det hele. Åkei, vi forventer mer seriøsitet av et universitet enn av Luxus Leverpostei, men likevel.

Her bør det også legges til at de fleste norske medier faktisk ikke laget en sak av dette. Gode og bekreftede rykter skal sågar ha det til at seriøse aktører luktet på saken, men la den fra seg etter å ha tatt den lille telefonen. Bra!

Etter en dose surmaget oppgulp er det greit å avslutte med det som er positivt med hele saken: Svarte hull er spennende – og det skal langt mer til for å drepe dem enn dette.

10 comments

  1. Bjørn H. Samset · oktober 6, 2014

    Strålende, Jostein. Takk. Og ja, jeg vet hva bildet har med saken å gjøre 🙂

    • Jostein Riiser Kristiansen · oktober 6, 2014

      Jeg la merke til hintet ditt om at denne saken burde skrives, ja. Heder og ære til deg, forresten.

      • Bjørn H. Samset · oktober 6, 2014

        🙂 Just washin´away the rain, vet du… Den videoen skremte vettet av meg da den kom – og jeg var ikke SÅ ung da…

  2. Kjetil Kjernsmo · oktober 7, 2014

    Egentlig er argumentet for sorte hull mer et argument fra ignorans enn et argument reductio ad absurdum, jeg ville ikke overdrevet hvor sikkert det er at de eksisterer, egentlig… Hovedargumentet er at vi ikke vet om krefter som igjen kan balansere gravitasjonen, men det er ikke umulig å tenke seg en ukjent kraft som balanserer massen rett før, men ikke over grensa, der man får en event horizon. Hvis det hadde skjedd vet iallfall ikke jeg (merk: argument fra ignorans 🙂 ) om empirisk metode som kunne skilt et sorte hull fra et infitesimalt nesten-sort hull… Da måtte man egentlig ha fått til angulær oppløsning nok til at man faktisk kan se det plutselig blir mørkt. Så jeg synes det er noen litt plagsomme epistomologiske spørsmål rundt sorte hull, og spesielt om man har klart å krysse grensa mellom argument fra ignorans til reductio ad absurdum.

    Men jeg er helt enig at hvis man foreslår at sorte hull vil blåses i filler før de formes, vil man ha et stoooort forklaringsproblem i forhold til empirien der man ser alle de bittesmå masseklumpene med fryktelig gravitasjon. 🙂

    • Jostein Riiser Kristiansen · oktober 7, 2014

      Ser poenget ditt, og jeg håper jeg heller ikke hevdet at svarte hulls eksistens er bevist eller sannsynliggjort utover all tvil. Men indikasjonene er temmelig sterke, med Cyg X-1 som det andre åpenbare eksempelet, selv om det selvfølgelig heller ikke beviser at svarte hull finnes. Utgangspunktet mitt var vel omtrent det du skriver i den siste setningen – at det blir håpløst å komme drassende med en ikkepublisert matematisk utledning som strider mot mengder med empiri – og så hevde at du har bevist noe matematisk.

      • Kjetil Kjernsmo · oktober 7, 2014

        Jupp. Neeei, akkurat det i boldface sier vel «sorte hull finnes», noe jeg tenker burde utløse et ganske strengt krav til bevis, men det er greit. 🙂 Nå skal det sies at noen har gjort ganske god celest-mekanikk på multi-objekt-systemer , når jeg tenker meg om kan det hende de har funnet massene må være så store at det går godt forbi event-horisont. Så det er mulig de har klart det allerede, jeg må ikke være for bastant.

        • Jostein Riiser Kristiansen · oktober 7, 2014

          Forbeholder meg retten til å være furten og spissformulert så lenge jeg modererer meg etterpå 🙂

  3. Harald Øyen Kittang · oktober 8, 2014

    Jeg vet også hva bildet har med saken å gjøre. Selv før jeg leste Samsets hint.

  4. Clas Ola Høsøien · oktober 13, 2014

    Så bra Kollokvium er, fortsett sånn! Og på grunn av «listehysteri» på Facebook kom jeg helt tilfeldigvis innom video’n hvor det bildet er hentet fra, en god stund etter å ha lest artikkelen. Det visuelle minnet har ikke tatt helt kvelden ennå.

    • Jostein Riiser Kristiansen · oktober 14, 2014

      Takk for det! Og heder og ære for å ha tatt linken. Til eventuelt andre nysgjerrige: Bildet er fra musikkvideoen til «Black Hole Sun» av Soundgarden. Den var veldig tøff en gang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s