På linje med sola?

Bronsealderen er bare best. Vi har massevis av spor fra denne mytiske tiden i Norge: Vakre smykker i bronse og gull, mektige gravrøyser, elegante bronselurer, helleristninger med spiraler og solskip og solvogner. Vi vet ikke så mye om disse menneskene, men det er tydelig at de tilba solen. For dem var ikke solen en diger kule av hydrogen og helium, men en livgivende gud, en gud for gjentakelsene i naturen, for dag og natt, sommer og vinter, for trygghet og forutsigbarhet. Eller noe sånt; ingen vet jo hva disse raringene egentlig tenkte, men jeg vil helst tro at det var noe vakkert og storslagent.

For tre år siden sto vi på en fin liten gravrøys fra bronsealderen på Søndre Sandøy på Hvaler i Østfold. Vi skuet mot vest, mot den kolossale og velbevarte røysa på naboøya Herføl. Herfølsåta heter den. Da var det at jeg hadde en kosmisk visjon: Ville ikke sola gå ned over Herfølsåta ved vårjamndøgn, sett fra røysa på Søndre Sandøy? Var det slik sjamanene tenkte, da de pekte ut hvor røysene skulle ligge? Tenk deg det, herregud! Prosesjon av soltilbedere, to prester med venstre- og høyrevridd lur i front, vårjamndøgn, solskipet synker i havet rett over Herfølsåta, alt som forutsagt, alt som før, verden henger fortsatt på greip, vi skal overleve i år også.

Vårjamndøgn og høstjamndøgn er to underlige datoer. På disse to tidspunktene er dagen like lang overalt på jorda, og dagen er omtrent tolv timer lang. Uansett hvor du er går sola opp nesten nøyaktig i øst, og ned i vest (jeg sier omtrent og nesten fordi det er en del komplikasjoner her). Solpresten i bronsealderen kunne bruke enkle metoder for å bestemme vårjamndøgnet. Hun kunne for eksempel stikke en pinne vertikalt i jorda som et solur, og markere skyggen ved soloppgang. Ved vårjamndøgn ville skyggen ved solnedgang ligge i forlengelsen av denne linjen, 180 grader unna.

En rask titt på Google Earth, hvor begge røysene er tydelige, viser at Herfølsåta ligger nesten rett vest for røysa på Søndre Sandøy. Dessuten ligger det et felt med flere bronsealderrøyser rett over sundet mot øst, i Sverige, på omtrent samme linje.

Hvite prikker viser fra venstre Herfølsåta, røysa på Søndre Sandøy og røysfeltet i Sverige.

Hvite prikker viser fra venstre Herfølsåta, røysa på Søndre Sandøy og røysfeltet i Sverige.

Jeg og min kjære Marte reiste ned den 20. mars 2014 og stilte oss opp på Sandøy-røysa, med klart kamera. Klokken nærmet seg 18.00 da vi så mot vest. Men vi var for sent ute! Sola hadde allerede passert Herfølsåta. Og det burde vi vel ha forventet, siden linja mot Herfølsåta går noen grader sør for vest. Det var bare å vente et år, og prøve igjen. Vi kunne vel reist ned til høstjamndøgn, men vårjamndøgn høres mer poetisk ut. Våren 2015 var vi på plass igjen, men nå var det overskyet, for pokker. Vente enda et år! Og endelig, nå i 2016, klaffet alt.

Det er 19. mars 2016, omtrent klokka 17.00, været er praktfullt når vi står på røysa på Søndre Sandøy. Tidspunktet for vårjamndøgn er tidlig på morgenen 20. mars, så dette er det nærmeste vi kan komme. Vi er tidlig ute for å være sikre på å få med oss solpasseringen, tiden går, vi kjeder oss og det er kaldt. Følte bronsealdermenneskene det på samme måte? Klokka 17.45 ligger sola endelig rett over Herfølsåta. Bilder knipses i frenetisk fart, plutselig beveger sola seg altfor fort!

Sola over Herfølsåta, sett fras røysa på Søndre Sandøy, vårjamndøgn 2016.

Sola rett over Herfølsåta (haug med flat topp), sett fra røysa på Søndre Sandøy, vårjamndøgn 2016.

Men sola ligger litt for høyt, og solnedgang på denne datoen er ikke før 18.29. Det passer jo ikke helt. Men heldigvis så er ikke teorien vår så lett å falsifisere! For det første så er solnedgang definert som når øvre kant av sola passerer horisonten. Sola vil treffe Herfølsåtas høyde over horisonten en god del minutter tidligere. For det andre så kan vi regne ut at sola går ned over Herfølsåta omtrent den 8. mars (neste år skal vi prøve å få med oss det!). Det er jo ikke langt unna 19. mars. Vi kan da ikke forvente at bronsealderfolka kjente vårjamndøgn presist? (Og kan ikke punktet hvor sola går ned ved vårjamndøgn ha forandret seg i løpet av tre tusen år? Nei dessverre. Jordaksen forandrer langsomt retning, men sola går likevel alltid ned i vest ved vårjamndøgn).

Det er liten tvil om at iallefall noen byggverk i sen steinalder og i bronsealder var orientert etter solas posisjon ved vårjamndøgn eller vintersolverv. Berømte eksempler er Newgrange i Irland, Stonehenge i England og Maeshowe i Skottland. I kristen tradisjon ble folk begravet med hodet mot vest, slik at de kunne reise seg og se Kristi oppstandelse i øst. Så dette er ikke noe jeg bare har funnet på.

Så, hva synes dere? Er røysene orientert slik med hensikt, eller er feilen for stor? Var dette i det hele tatt et særlig vitenskapelig prosjekt? Nei det var vel ikke det. Sorry.

3 comments

  1. Carbomontanus · april 18, 2016

    Steika er det liv her.

    Det er viktig at folk lærer seg å sikte og å se opp for dei gamle merkesteinane og mulig consensus, og at hva som ikke er villig til heller å tenke geometrisk og fysikalsk, vises bak tauene og ned på aspirantbenken og trenes i å klappe skravla og rekke opp hånden først.

    Det var en stor mave (The Formidable Richard Lindzen) invitert for å undervise i gamle festsal domus academica. «Where there is consensus there is not science,.. and where there is science there is not consensus, PERIOD! sa Maven.

    . Det er jo demonstrativt perverst og nasjonalsosialistisk.

    Jeg har aldri vært på Herføl og Sandøy, men på Tisler, padlet ut med Kano, og fant noe svært eksotisk. Krypende gran i fjellsprekkene ytterst i havgapet. Akkurat den proviniensen er antagelig senere blitt verdensberømt, istids eller max- holocene- grana fra Jämtland 6000år gammelt, verdens eldste levende tre, som antas å kunne ha overlevet istiden på Helgelandskysten og i Lofoten.

    Så har vi padlet og seilt kysten fra Stenungsund til Strømstad. Det landet het Rana- riket ifølge Snorre og er i likhet med Østfold fullt av helleristninger og megalitiske dokumenter.

    Erling Johansen er derfra.

    Utenfor ligger noe av kystens værste farvann, bare røys med navn som «Grisebåene» hvor kun Tordenskjold kunne seile trygt.

    Det er meget idyllisk i solnedgang og blikkstille men jeg er blitt overfalt av motorsvikt og tåke ute ved Torbjørnskjær hvor havet er bare røys.

    Man skal også tenke litt på redningsutstyret og huske at alt som heter batterier og radioer kan svikte.

    Vi var på Hvaler et ærend og kjørte oppom kirken. Inne på den store kirkegården lå et eget felt med en Bauta «Loser sjøfolk og fiskere som er tapt på havet i Hvaler kommune» og to lange rader med navneplater. Det så ut som et mannefall hvilket det også var. Og sørvest for dette et eget høyt fjell med utsikt ut mot Torbjørnskjær. «Gråtefjellet..»

    What`s in a name?

    Og slik er det rundt hele kysten. Så de må derfor ha hatt sine øyemerker og sjømerker og Solemerker og minnesmerker til CON-SENSVS helt ifra de tidligste tider for i det hele tatt å være orientert.

    Nedover på Jylland finner vi de gamle Megalitter «Høiens Bautasten..» tatt inn og brukt som grunnstener og hjørnestener i kirgegårdsmurene og kirkene og skikken er videre kjent i Niedersachsen, så Kirken har i vesentlig grad blitt bygget opp direkte på de gamle tingsteder og solobservatorier og calendarier, og tjent videre i samme funksjon. Slik er det blant annet åpenbart skjedd på Hvaler.

    Vi finner i de eldste kirker fri horisonrt mot øst og at det smale apsisvinduet med bue øverst gir presis hulcamera solprojeksjon rett på inngangsdøra i vest ved vårjevndøgn.

    Videre er de skyteskår- lignende smale gluggene mot sør og ingen vinduer ellers i huset slik at buen projiserer sola på nordveggen, og der ser man malt solkors datum sign bevis.

    Det var metoden i før- elektrisk tidsalder.

    Tenke seg til å invitere de store trollene og mavene og munnene til å belære og opplyse det norske folk i DOMVS ACADEMICA til Det Kgl.Frederiks om at «Where there is Færder & Fuglehuk &Torbjørnskjær og f. eks Herfølsåta og Tisler og Kuskjærrenna merket og avmerket på kartet også,….. … there is not SCIENCE!»

    Det er klassekamp rasekamp og religionskrig mot The Naval Observatory, mot stjernekartet og sjøkartverket, mot Royal Society og Pariserkonvensjonen, mot The National bureau of Standards.

    Adolphs samtlige fulle støtter venner og klassekamerater belærte i samme stil (= klassiske rødegardister og kulturrevolusjonære) Vi var nok ikke vitenskapelig orienterte og opplyste enda og skjønte nok ikke vårt eget beste men måtte opplyses fra bunnen av igjen i den heller «vitenskapelige» skole.

    Fordi, der hvor den dia- lektiske materialisme og klassiske nasjonalsosialisme og rødegardisme har klart å rasere og forhåne og fått vekk alt sånt, der er det SCIENCE. …PERIOD!

    Obs! Obs!
    Det kommer Merkurpassasje nå i Mai.
    Bruk okularprojeksjon.

  2. Øyvind Hammer · april 18, 2016

    Der var du tilbake ja Carbomontanus, i kjent og kjær stil! Det var hyggelig.

  3. KEE · april 26, 2016

    Dette var da vitenskap det. En vanlig, til tider kanskje for vanlig, tese om at der det er merkesteiner på rekke, må det ha med jevndøgn å gjøre ble testet, og med ikkekonkluderende resultat /som også er et resultat/. Nullhypotesen kan ikke forkastes. «Vi vet ikke» bør være et mål å kunne si en gang i blant også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s