Det mest avanserte signalet vi har

Jew's_harp

Kilde: Wikipedia

Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av språk og evnen vi har til å uttrykke forskjellige meninger ved hjelp av lyder. Dette er jo noe som skiller oss fra alle andre arter. På Harald Eias program Brille i april i år var det enda et eksempel på det, med tostemt sang fra én og samme sanger. Likheten mellom det og munnharpe er kanskje ikke umiddelbar, men mer om det etter hvert.

Har du tenkt på at talespråket og skriftspråket på mange måter er to forskjellige språk? Ta ordene ‘skjære’, ‘kjære’ og ‘tjære’ for eksempel. Alle tre skrives forskjellig og de betyr forskjellige ting, men de to siste uttales helt likt. Lydene ‘skj’ og ‘kj’ er forskjellige fonemer, som er det begrepet som brukes om den minste lydenheten som endrer meningen, mens ‘kj’ og ‘tj’, selv om de skrives forskjellig, er samme fonem. Som man vil skjønne melder jeg meg gjerne inn i foreningen for bevaring av kj-lyden!

Hvor mange fonemer finnes egentlig? Det er det ingen som helt kan svare på, men i det internasjonale fonetiske alfabetet er det så langt jeg har sett sånn omtrent  118 forskjellige symboler og i tillegg kommer aksenter. Men de fleste språk klarer seg med under 50. Visste du forresten at dansk er et av de europeiske språkene med flest vokalfonemer, 32 stk, mot norsk med ca 19 (avhengig av dialekt). Derfor er ikke rart dansk kan være litt vanskelig for nordmenn selv om skrivemåten er nesten lik, det er en del nyanser der som vi ikke er så vant til å skille på.

Et språk som arabisk har for eksempel mange lyder som dannes dypt i strupen, og som er fremmedartede for en norsktaler: eksempler er H (i moHammad som uttales med en mye dypere h enn vår, men som ikke rasper), kh (Khaled, med rasping i halsen) og den fremmedartede ‘  i ‘arab (araber, for det er jo egentlig en konsonant foran a-en). På ordentlig blir det ح خ ع (Her gikk plutselig WordPress over i arabisk mode så de må leses fra høyre mot venstre, men det skjønte jo alle!)  Men til gjengjeld har arabisk droppet noen av de fremre lydene som v og p. Og derfor husker jeg skilt der det sto ‘Barking’ som viste vei til parkeringsplassen, fra tiden min i Amman.

Men hvordan dannes de forskjellige fonemene?

Hode

Bilde av hode med alle sentrale deler for generering av lyder (Kilde: Sverre Holm)

Vokalene er de enkleste og alt jeg tar med her. Stemmebåndene vibrerer med en lav frekvens. Det er ca 100-150 svingninger per sekund (Hz) for en mann og nesten det dobbelte for kvinner, og enda høyere for barn. Men stemmebåndene lager ikke fine rene toner, for da ville vi ha hørt ut som om vi plystret. De har et rikt overtonespektrum, så om stemmebåndene vibrerer 100 ganger i sekundet så lages det også overtoner på 200, 300, 400 Hz osv. Men det ligger ikke så mye informasjon i denne grunntonen. Ikke hvis du ikke er kineser da, for da ligger det mening i om grunntonen beveger seg opp eller ned i løpet av et ord. I norsk ligger for det meste bare intonasjon der om vi ser bort fra vårt lille snev av tonespråk i slike kontraster som mellom ‘bønder’ og ‘bønner’. (Les mer om det på en bloggpost jeg skrev for en tid siden her.)

fantvowredDet meste av lydformingen skjer mellom stemmebåndene og munn eller neseåpningen. Vårt taleorgan er unikt og fantastisk raskt til å bytte form og danne forskjellig fasong etter som hvilken lyd vi sier. Dette danner forskjellige resonansfrekvenser som fremhever visse deler av overtonene fra stemmbåndene. De to eller tre laveste resonansfrekvensene, formantene, er de viktigste slik som figuren viser. Dessverre er den bare for engelsk, da det var lettest å finne, men prinsippet er det samme for norsk.

Disse formantene er helt sentrale i formingen av lyder. Her ligger nøkkelen til å forstå hva som skjer ved heliumpusting også som Jostein skrev om her for noen uker siden. Siden lydhastigheten i helium er 927 m/s kontra luftas 344 m/s blir formantene hevet tilsvarende i frekvens også, uten at stemmebåndenes frekvens endres.

LPC10

Enkel talekoder der taleorganet kodes med en rørmodell med 10 seksjoner (Kilde: Sverre Holm)

I lydkodingen i mobiltelefonen står også formantene sentralt, faktisk er de så viktige at en stor del av informasjonen om hva vi sier kan kodes i et sett med 10 parametre som beskriver munnstillingen akkurat der og da. Det må oppdateres hele tiden, omtrent 50 ganger i sekundet. Bildet viser hvordan taleorganet er kodet i en arealfunksjon som tilnærmer munnhulen med 10 rørseksjoner.  Det er en matriseligning som må løses for å finne disse parametrene. I akustikk kaller vi dette arealfunksjonen, i signalbehandling og statistikk henger de sammen med det som kalles autoregressive parametre.

formantsHva da med to-tonesangen? Jo ved hjelp av munnstillingen så kan en eller flere av de harmoniske fremheves, slik som vist her, og dermed er det mulig å synge en tone på vanlig vis med stemmebåndene, og en annen ved hjelp av å forme en resonans og fremheve en overtone. De som har trent mye og er blitt gode klarer å styre disse to uavhengig av hverandre.

Det samme prinsippet gjelder ved munnharpe. Det er danningen av resonans i munnhulen som fremhever en del av overtonene fra munnharpen og når resonansen endres så virker det som om tonen eller egentlig tonekvaliteten endres.

Lytt til polyfonisk sang her, med den samme sangeren som også var i Brille-programmet.

 

 

 

 

7 comments

  1. olafhusby · mai 13, 2016

    Databasen L1-L2map (www.calst.no), som er utviklet ved NTNU, inneholder en oversikt over lydinventaret i cirka 500 språk. Databasen refererer til nærmere 1000 ulike språklyder. Hvert av dem er fonemer i ulike språk. Se oversikt over språklyder under Sounds. Databasen tillater sammenligning mellom to språk. (En mer oppdatert versjon av databasen er under utvikling).

  2. Carbomontanus · mai 13, 2016

    Holm
    Dette her kan bli svært interessant om vi klarer å holde stilen og unngå smaksføleriet gitt ved psi- og magaklang og hodeklang og brøstklang.

    Jeg har tatt utgangspunkt i rogne og seljefløyter og sløkerør og patronhylser og ølflasker og radioer, hvor låta ligger i tuta. Så har jeg også stelt med et harmonium der man må smi og lodde bronse og forstå gak- gaken.

    VOX HUMANA,…… jeg var en gang med på å stemme det hos Winold van der Putten som man finner på nettet.

    Vox humana er en gak- gak nedi et rør og så er det en heller kort og vid tut utover og den breker som en sau.
    «Baaaa…Biiii….Byyyyy…… BØØØØØØØ!…… Beeeee….» hele registeret er som en saueflokk.

    Vi har utrykk også på norsk, særlig litt lenger ute på landet og til sjøs … og i fjellet,…

    Det er masculint også å kunne synge kraftig contratenor, men det må vedlikeholdes og trenes.

    Vi har et øvelsesstykke «Im Tiefen keller sitz ich hier mit einem Fass voll Reben..»

    Det skal være helt nede i kjellern og opp over 4 octaver, som Ivan Rebroff har vist det, men jeg tror han jukset. Til trening og kontroll skal man kunne synge Im tiefen Keller over 3 octaver.

    Jeg fikk vite fra Aurland i Sogn om Geitelokk. der Curator på Landbruksskolen kunne synge så det virkelig hørtes i fjellet med høy, lys stemme.

    Det er en pastill som heter «Tenor», men Fischermans Friend er den beste.

    Apoteket hadde i gamle dager ekte salmiakkpastiller, som er anis lakris med NH4Cl salt + eventuelt evcalyptus som også er gunstig.

    NH3 på stemmebåndene er særlig gunstig. Man går hen og tar et dypt drag i fjøset og i møkkademma, a rural atmosphere you see,… da kommer lyden seg. Det er Ammons Tempel you see, kjent fra det gamle Egypt. Derfor salmiakkpastiller.

    Bondejentene Kirsti Flagstad, Ingrid Bjoner, Åse Nordmo, Miriam Makeba og Alice Babs har oppsiktsvekkende nok vist seg særlig hørbare.

  3. Roar H · mai 14, 2016

    Kirsti Flagstad, hvem er det?

    • Carbomontanus · mai 14, 2016

      Hun kom fra Flagstad på Løten og sang Metropolitan opera sønder og sammen.

  4. Carbomontanus · mai 14, 2016

    Holm & al

    Alle fugler små de er…..

    har i virkeligheten en veldig røst. De små pip-pipene Meisene høres jo klart og langt, og så har vi bokfink svarttrost og måltrost. Men Nattergalen imponerer virkelig. Den er ikke større enn en trost men har en lyd hvor kvart lambda er ca halvannen håndsbredd. Og tenk på gjøken, den er heller ikke så stor men synger virkelig dypt.

    Trumpetersvane har jo lang hals, og ventilerer også garantert godt, så god som den er til å fly, og så har vi hanegal. Hanen har røst som en skalmeie, og omtrent like lang hals.

    Lungene er særlig effektive med enveis- strøm. Luften går til luftsekker bak lungene koblet til vingemuskulaturen så de får skikkelig pes, og så frem gjennom lungene til noen fremre luftsekker og derfra over i luftrøret igjen gjennom «Laryx- organet» hvor Laryx betyr lerke. Det er skrika eller gak- gaken med stemmebåndene. Til hvilke endel fugler såsom svanene og nattergalen og måltrosten og… hanen kan gi skikkelig resonans og mulig pen tone.

    Men så har vi endene og donald duck- stemmene. Rap Rap–

    Kråka er heller ikke borte. Raaaa- Raaaaa.

    Måkeskrik er imponerende kraftig : KiiAAAA KiiAAAAA KiiAAAAA KiiAAAAA….
    Men også mer lavmælt Koaaa… og kak kak kak…

    Fuglene hører meget godt og har i regelen også et mer avansert språk hvor det meste er mer lavmælt og gjelder bare privat dem imellom.

    Papegøyer stær og ravner er kjent for å kunne imitere omtrent hvasomhelst, og jeg har kunnet høre skjæra holde lange skoletimer for barna oppe i reiret hvor de også har kunst på veggen. Man finner for eksempel en rød ulltråd eller et sølvpapir sirlig montert på veggen «Se der, barn,… det er menneskene..» og så hører man bilhorn og mennesker som kjefter og jetfly som går og bikkjer som gjør og at det skriker i bremser, så når barna letter fra reiret så er de vel instruerte og forberedte.

    Men så kommuniserer de også artene imellom hvor de har felles varsel-lyder. Hønsefuglene er på særlig god fot med ravnefuglene som flyr høyere og holder oppsynet for dem og varsler predatorer. Til gjengjeld tolereres de i hønsenes matfat. «Bokbokbokbokbok..» er varsel både for trost og skjærer og høns.

    Skjæra har et avansert språk på tinget. «Katt skvatt ratt ta»…. Tatt skatt ratt skva,….Fatteratt katt skaaa…

    På større ting så deltar også kråker og ravner, og hønsene er svært oppmerksomme og interesserte. Hanen blir helt vill og vil ut, og der danser han i ring og hiver reirmateriale over skulderen mens to skjærer sitter og ser på og sier ifra om dette på tinget.

    Jeg har studert skjæretinget nøyere og jeg tror de for hvert ting kommer med flere forslag og enes tilslutt om et vedtak som blir gjentatt efter tur av alle de fremmøtte, og at dette ord eller vedtak er senere henvisning til og påminnelse om det konkrete tinget og hva som da ble drøftet og vedtatt. Det kan gjelde katten eller slemme mennesker eller skattedebatten som antydet ovenfor, om hva man kan ta, eller om ungdommen.,…..

    … alt sammen primære størrelser og premisser som man må ha rede på.

    Skvatresspråket er som en avansert strek-kode. Det ene skvatt og skvatteratt er forskjellig fra det andre, så man kan høre klart også når alle enes om et vedtak.

    En årle morgen ute i Pappershavn så svømte mamma og pappa svane med barna inne i havna, og jeg satt under båtkalesjen. Og hev ut litt flatbrød. Det ble tatt med begjær. Så åpnet jeg kalesjen forsiktig for å se bedre. Men da kom pappa svane svømmende rett på og freste kraftig » CCCCCHHHHH!» som ikke er til å misforstå, og han brysket seg opp.

    Katten bruker stemmebånd men den freser også.

  5. KEE · mai 14, 2016

    Skjæreprat har virkelig imponerende mange lyder. De tar jaggu igjen omgivelseslyd også- har da hørt ‘ryggepip’ innimellom og her om dagen var det ei skjære som sladra noe innfult om en kjøttmeis i nabolaget.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s