Selvhjelp: Slik blir du et fossil

IDA_01

Ida, Darwinius masillae, døde og falt til bunnen av en oksygentom sjø. Foto: Per Aas, Naturhistorisk Museum.

Denne teksten er også publisert hos Aftenposten Viten.

Paleontologi er basert på et veldig ufullstendig datasett. Og bra er det. Hvis alle levende vesener ble til fossiler, ville Jordas kretsløp ganske raskt manglet en del viktige bestanddeler. Det er jo når vi dør at atomene som for en stakket stund var oss, kan bli til noe annet.

Vi paleontologer kommer med mange doble budskap. For det første sier vi at det skal utrolig mye til for at noe levende skal bli til et fossil. Samtidig prøver vi også å lære bort at fossiler er vanligere enn du kanskje tror. Hver eneste øy i Oslofjorden er full av fossiler. Trappene i Nasjonalgalleriet består nesten like mye av kalkskall fra blekkspruter som av stein. Kalkstein er bare fossiliserte alger, skjell og koraller. Vi skal være glade for at det fra tid til annen dannes fossiler. Uten dem ville vi vært helt uten spor om tidligere tider.

Fra ivrige (overivrige?) studenter får jeg av og til spørsmålet om hvordan man selv kan bli fossilisert. Glem askespredning til havs eller den nye trenden der du blir næring for et tre. I vår selvopptatte tid kan det kanskje være en idé å sikre seg mot å forsvinne etter døden, og paleontologien gir svar: Fire suksessfaktorer gjelder hvis du ønsker å bli et fossil. Ingen av dem er absolutte, men alle øker sjansen betraktelig.

Punkt én: Ikke bli spist etter at du dør. Hvis dine atomer går med til å bygge en annens kropp, er løpet kjørt. Det finnes selvsagt unntak. Av og til finner vi dinosaurer som har bevart sitt siste måltid i magesekken, men det er ikke noe å satse på. Da er du jo avhengig av at han som spiste deg, døde i riktig øyeblikk og ikke selv ble spist etterpå. Så hvordan unngå å bli spist post mortem? Svaret er oksygen, noe de aller fleste åtseletere og nedbrytere er avhengige av. Sjansen for et oksygenfritt miljø er størst under vann, og derfor finner vi mange av verdens vakreste fossiler på bunnen av sjøer som har vært uten oksygen.

Punkt to: Bli begravd med en gang. Jo lenger en kropp ligger og frister de andre innbyggerne i økosystemet og er tilgjengelig for vær og vind, jo dårligere fossilmateriale. Undersjøiske skred, elvedeltaer med mye sedimenter som legger seg på bunnen, ørkenstormer og bevaring i kvae lover godt.

IMG_7122 Steno q fra Uppsala

Fiskeøgle fra tidlig jura, på samme måte som Ida fra en oksygenfattig bunn under vann. Man kan se avtrykk av myke kroppsdeler som hale og finner. Foto: LLD

Punkt tre: Kjenn din bergart. Fossiler finnes i all hovedsak i sedimentære bergarter. Det vil si bergarter dannet av små partikler av for eksempel leire eller sand, som blir avsatt lag på lag, som regel under vann, og seinere blir til stein. De to andre typene bergarter, vulkanske og omdannede, har vært utsatt for så heftige doser med trykk og temperatur at de aller fleste rester av liv har blitt både kokt og stekt og pulverisert. Det vanskelige med dette kravet er selvsagt at man ikke har kontroll på hva som skjer med den sedimentære bergarten etter at man selv har havnet i den. Hva hvis den havner i et jordskjelv eller blir omdannet nede i jordskorpen, slik at den ikke lenger er sedimentær? Bye bye, fossil.

Punkt fire: Vær hard. Da de første organismene laget harde skall for omtrent 540 milloner år siden, skjedde det noe med fossilrekka. Tenk deg en manet og et sneglehus som ligger på en strand. Hvem av dem finner du igjen neste sommer? Hvem av dem tåler at du drar eller klemmer litt på det? Jo, det er han med et hardt ytre, sneglen. For mange er fossil ensbetydende med skjelett, og det er ikke så rart. Det er som regel de harde delene som blir til fossiler: Skall, som hos sneglen, skjelett og tenner hos oss, pollen hos plantene.

Dette betyr at vi får en skjevhet i informasjonen. Er skjelett, skall, tenner og pollen det viktigste for disse organismene? Ikke nødvendigvis. Hva med blodomløp, magesekk og kronblader? Min favorittforfatter Kerstin Ekman skriver at dette også gjelder menneskenes historie. Vi finner pilspisser, sverd og krigsskip og slutter at fortidens mennesker i hovedsak beskjeftiget seg med å drepe naboen. Men hva med bæresjalet til babyen, skinnsekken med drikke i og den nydelige kjolen? Man kan bli lurt av det harde.

Elephant_skull_at_Serengeti_National_Park foto Ryanl Junell

Denne elefanthodeskallen ser fremmed ut, og hvorfor? Den er uten snabel og  ører, to kjennetegn ved elefanter, som ikke kan rekontstrueres hvis man bare har skjelettet. Foto: Ryan Junell, Wikimedia commons.

Nettopp derfor er unntakene fra denne harde faktoren ekstra interessante. Det er ikke umulig å oppbevare myke ting, det skal bare litt mer til. Hvis de tre første faktorene klinker til er det håp. Legg til at vi tross alt har all verdens tid å gjøre det på.

Sannsynligheten for fossilisering av maneter er nødvendigvis ekstremt lav. De er jo nesten bare vann, og helt uten harde deler. Men vår egen professor emeritus i paleontologi, David Bruton, ble på 90-tallet inspirert av det som ble påstått å være fossiliserte maneter fra tidsperioden Ediacara (635-541 millioner år siden) Han testet glassmaneter og brennmaneter som drev i land på Bygdøy, og seinere på laben. Konklusjonen var at det slett ikke er umulig med manet-fossiler. Forutsetningen er at de blir slengt opp på land og ikke synker til bunns, og at de lander på magen. Da kan det dannes avtrykk med detaljer fra blant annet fordøyelsessystemet.

Det er altså fullt mulig å bli et fossil, men å planlegge for det kan man bare gjøre i begrenset grad. Heldigvis har et tilstrekkelig antall dyr, planter og sopper gjennom 3,5 milliarder år blitt bevart til at de kan fortelle oss mye om livets historie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s