Øyvinds pappablogg (2) – Et luftetårn på Sinsen

Jeg er altså i pappaperm, og dette er pappabloggen min om rare ting jeg ser på trilleturer i Oslo.

vent_taarn

Luftetårn på Sinsen, ca. 20 m høyt.

I dag gikk jeg og gutten trilletur forbi Sinsenkrysset. Jeg skulle egentlig ta en titt på en veiskjæring der som vi geologer er glade i. Men så ble jeg distrahert av et digert luftetårn ved inngangen til Lørentunnelen. Tre metallringer spenner ut en plastduk, men duken danner ikke en sylinder. I stedet svinger duken innover! Hmm! Så rart! Hvorfor har Vegvesenet laget en så snål form?

Jeg har ikke undersøkt saken så nøye, men Vegvesenets opprinnelige tegninger for tårnet ser ut til å vise en enkel, rett sylinder. Det hadde vært morsomt hvis de virkelig hadde ment det som en sylinder, satte opp et stativ med tre metallringer, spente ut plastduken og strammet den til, og så oppdaget at det ikke ble en sylinder i det hele tatt, men i stedet noe som minner om en minimal flate. «Åj», kunne de ha tenkt da. «Så rart». Det er sånn jeg håper det var.

En minimal flate har minst mulig areal, med gitte randbetingelser (for å være pirkete kan det dreie seg om enten lokalt eller globalt minimum, men det er ikke så viktig).

Tenk deg så at vi ønsker at overflaten til tårnet skal være minst mulig. Pussig nok så gir ikke en sylinderflate det minste arealet. Hvis vi i stedet svinger flaten litt innover så øker arealet litt fordi flaten krummer, men det minsker enda mer fordi radien blir mindre i midten. I 1776 viste general Jean Baptiste Marie Meusnier (han fant opp luftskipet, forresten) at den minste flaten i dette tilfellet er omdreiningsflaten til en katenarie (cosinus hyperbolicus), altså kurven som dannes av et tau som henger i en bue fra to punkter. Sammenhengen mellom hengende tau og luftetårn er jo ikke tilfeldig, men den er vel ikke helt opplagt heller. Matematikkens vidunderlige verden osv.

Eller du kan spenne ut et gummi-membran og dytte det opp i midten med en stokk. Da får du også en minimal flate som ser ut som et sirkustelt. Eller enda mer klassisk: Såpebobler! En såpefilm vil helst være så liten den kan, så liten det går an, for da har den minst mulig energi, og da liker den seg best.  Det kan gi nydelige flater. Og det har arkitektene oppdaget for lenge siden, og de bruker ofte minimale flater, som de kaller tensile strukturer. Det ser bra ut, for eksempel på Olympiastadion i München, fra 1972. Luftetårnet på Sinsen er også en sånn tensil struktur, i alle fall nesten.

3 comments

  1. KEE · november 9

    Disse er fine. Har du lagt merke til spiralene som snor seg rundt høye, tynne piper forresten? Der er det mye finurlig- disse strukturene er for å forme vind slik at pipen ikke kommer i en ødeleggende harmonisk svingning.

  2. Øyvind Hammer · november 9

    Dette var uhyggelig, KEE. Jeg hadde nettopp sett meg ut en sånn pipe oppe i Groruddalen som jeg skulle begynne å skrive om. Du må være tankeleser.

  3. KEE · november 10

    Øh, jeg spant bare videre på tankerekka fra lufterøret jeg.
    Men hvis du er inne på piper så hadde det jo vært moro å vite hvilke faktorer som ligger bak valg av høyde på strået, det er litt matematikk og fysikk der også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s