Kan vi kalle det en dinosaur?

triceratops_by_tom_patker-01

Triceratops. Ill.: Tom Patker, Wikimedia commons

Har du noen gang sett en biolog vri seg i stolen? Det skjer når du har sagt «Edderkopper er de fineste insektene» eller «Sopp er en rar plante». I mitt tilfelle skjer det når noen sier at jeg forsker på dinosaurer. Edderkopper er nemlig ikke insekter, selv om de er små og har en del bein. Sopp er ikke planter selv om de ofte vokser på bakken. Og jeg forsker ikke på dinosaurer selv om fiskeøglene var store og hadde mange tenner.

Når jeg sier «Ehm, men jeg jobber ikke med dinosaurer. Fiskeøglene levde samtidig med dinosaurene og er også reptiler, men de er ikke dinosaurer», er det ganske vanlig at folk svarer «Men kan vi ikke bare kalle dem dinosaurer?». «Nei,» sier jeg. «De er sin egen greie». «Men hvorfor det?». Nettopp. Er det problematisk at noen tar feil om disse tingene? Det er mye viktigere at folk er opptatt av naturen enn at alt blir riktig, og personlig blir jeg glad for at folk har en mening om fiskeøgler i det hele tatt. Men så er det ikke riktig allikevel og derfor vrir jeg meg i stolen. Det har med evolusjon å gjøre. Ved å sortere levende organismer i ulike grupper basert på slektskap forstår vi stadig mer av evolusjonsprosessene. Det er avgjørende viktig både for medisin, miljøvern og matproduksjon.

Først tenkte jeg å sammenlikne det med et kulturuttrykk. Tenk så provoserende det er hvis noen sier at favorittartisten din driver med rock når du vet at det er r’n’b. Men det funker ikke helt, for i kulturen er det glidende overganger. I biologien snakker vi definisjoner. Derfor kom jeg til at adresser er en god parallell. Si derfor at du skal besøke familien Liebe Delsett i Brochmanns gate 10D på Bjølsen. Alle skjønner at alt annet enn å havne hjemme hos oss er helt feil.

For at parallellen skal fungere, skal du gå fra sentrum i Oslo og i hvert veikryss har du bare to valg. Først velger du mellom vest og øst. Så gjør du flere valg helt til du kommer hit i nærområdet på Bjølsen. Og du gir deg ikke der. Du velger og velger helt til du står inne hos oss og snakker med alle fire. For det er bare vi som er familien Liebe Delsett i Brochmanns gate 10D. Du går ikke inn til en annen familie med to barn. Du går heller ikke til Brochmanns gate 8D fordi du tenker «Ja ja, den heter jo D, det får være bra nok.» Og du velger heller ikke (med mindre du er ganske uhøflig) å bare snakke med mannen og sønnen min.

ostforakerselva

I biologien framstiller vi hypoteser om slektskap i såkalte fylogenetiske trær. Treet splittes i to hver gang, akkurat som veien til Bjølsen. Det er bare når du kommer fram til riktig gruppe greiner (riktig familie på riktig adresse) at du er på riktig sted. En ekte gruppe er det vi kaller monofyletisk, og er en stamfar og alle dens etterkommere. Ikke flere stamfedre, og ikke bare noen av etterkommerne. Bare dyrene i den monofyletiske gruppen Dinosauria er dinosaurer. Slike grupper deler noen felles egenskaper, der noen er unike for gruppen

Hvis du velger ut noen å besøke basert på at adressen heter D og ikke etter å ha gjort riktige veivalg, er det en annen grunn til at det likner på riktig adresse enn at det er riktig. De har ikke felles opphav. De har kanskje gjennomgått en parallell evolusjon – de har blitt D fordi de kommer etter C, ikke fordi de inneholder familien Liebe Delsett, som er den egenskapen du er ute etter. Hvis du bare snakker med sønnen og mannen, og utelater meg og datteren, har de du besøker riktignok alle de samme veivalgene (stamfar), men du overser noen av dem som bor der (etterkommerne).

De fylogenetiske trærne fungerer slik at vi får et hierarki av kategorier, nesten som en russisk bestemor-dukke. Inne i den store gruppen som omfatter alle dyr, finner du blant annet virveldyrene, og inne blant virveldyrene finner du blant annet reptilene, som igjen inkluderer dinosaurene. Fiskeøglene er også reptiler, men er en grein som splitter av fra dinosaurene ganske langt unna i treet, som betyr ganske mye lenger tilbake i tid. De har ingen nålevende etterkommere, og ingen greiner som strekker seg fram til i dag.

phylogeny-amniota-edited

Enkelt fylogenetisk tre for de amniote dyra, dvs reptiler inkludert fugler (Aves), og pattedyr (Mammalia). Prikkete linje til fiskeøgler (ichthyosaurs) og svaneøgler (pleiosaurs) betyr at plasseringen er usikker. Ill.: Modifisert fra Campbell et al. Biology.

Så hva er en dinosaur? Det er alle artene, både utdødde og nålevende, som omfattes hvis du strekker et nett inn i treet fra Triceratops til gråspurv. Det er alle etterkommerne etter den siste felles stamfaren for alle dinosaurer. Videre kan dinosaurene deles i to grupper: Ornithischia og Saurischia. Førstnevnte inkluderer ulike planteetende dinosaurer, mange med horn, panser og plater. Her finner du nevnte Triceratops, min favorittdinosaur fra barndommen Stegosaurus og mange andre. Saurischia er rovdinosaurene og alle de plantespisende langhalsene. Og ut fra rovdinosaurgreina kommer fuglene.

Det at dinosaurene døde ut er nemlig en seiglivet myte. Og nå skjønner alle hvorfor: En gruppe er bare komplett når alle etterkommere etter siste felles stamfar er med (Det er uhøflig å ikke snakke med hele familien når du er på besøk). Omtrent 10 000 nålevende fuglearter flyr eller vandrer blant oss, så dinosaurene er åpenbart ikke utdødd. At de lever i beste velgående er dessverre å ta munnen for full: mer enn hver tiende nålevende dinosaur er truet av utryddelse.

passer_domesticus_larvik-arnstein-ronning

Dinosaur! Gråspurv. Foto Arnstein Rønning

Hvordan skulle du kjent igjen en av de utdødde dinosaurene hvis du møtte en? Mange reptiler forveksles med dinosaurer, men en grovsortering gjelder levested. Det er foreløpig ikke kjent dinosaurer som levde i lufta, med unntak av fuglene og deres forfedre, ei heller i havet, selv om vi kjenner til dinosaurer som vadet og som spiste fisk. Blant landlevende reptiler vil man måtte se nøye etter. Det finnes nemlig et diagnostisk sett av egenskaper som er unikt for dinosaurene, og som ikke er kjent fra andre dyregrupper. Du vil heller ikke da finne det hos alle dinosaurarter, siden noen vil ha mistet disse egenskapene seinere. Dinosaurene har for eksempel en særlig lang forhøyning på overarmsbeinet. De har en spesiell hofte, blant annet med et stort hull i, og noen særegenheter på lårbeinet. De har også et unikt muskelfeste et sted i kraniet.

Så når noen spør hvorfor vi ikke bare kan si at fiskeøgler eller flyveøgler eller Dimetrodon er dinosaurer, så svarer jeg ofte: «Det har med hofta å gjøre».

 

Referanser

Brusatte et al. 2010. The origination and early radiation of dinosaurs. Earth-Science Reviews 101, 68-100.

IUCN Red list 2016. http://www.iucn.org

2 comments

  1. Kjell Ingvaldsen · november 12, 2016

    På vår familiehytte deler beboerne seg i to. De som er veldig opptatt av livet rundt meiseboller og fuglematere, og så de fornuftige: Meg.

    Av en eller annen grunn ble de ufornuftige mektig irritert når jeg, jo helt korrekt, besvarte deres stadige spørsmål «Hva var det?» med «Faul!» Så mye at jeg fikk forbud. Rart da at de ikke ble mer fornøyd når jeg respekterte forbudet, og gikk over til å besvare spørsmålet med det like korrekte, dog litt mindre presise «Dinosaur!» Blir de ALDRI fornøyd?

    Kjell Ingvaldse

    • Carbomontanus · november 14, 2016

      Du vet, disse biologene og særlig paleontologene kan være pirkete.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s