Ungdommens klimaspørsmål

gceekj8xiDagens ungdom har tilgang på mer kunnskap enn noen før dem. De har også hørt begrepet «klimaendringer» siden barneskolen. Hva lurer de på, hvis de får sjansen til å fritte ut en klimaforsker?

Her er et knippe klimaspørsmål jeg nylig fikk fra en naturfagklasse på Ås Videregående Skole, og mine korte svar. Noen dype, noen rare – men alle gode. Kanskje flere kan lære litt av å spørre som en videregående-elev?

Hva er det vi gjør i hverdagen som fører til størst CO2-utslipp.
For oss i Norge er det hvordan vi reiser som betyr mest. Vi har ganske ren strøm, men vi kjører bensinbiler og flyr mye. Hvis du kjører kollektivt og begrenser antall flyreiser litt, så har du kommet langt. Å spise mindre kjøtt hjelper også. Mer informasjon her: http://www.framtiden.no/gronne-tips/reise-og-transport/slik-kutter-du-klimautslippene-mest.html

Hvorfor forsvinner ikke drivhusgassene ut i verdensrommet?
De holdes fast på jorda av tyngdekraften. CO2, for eksempel, er tyngre enn de fleste andre gassene i lufta, så hvis atmosfæren lå helt i ro ville CO2 samlet seg nede ved bakken, mens oksygen og nitrogen ville ligget oppå. Det skjer jo ikke, fordi sola hele tiden varmer opp bakken og vi får vind og vær som blander gassene. Men på toppen av atmosfæren stikker det stadig av gassmolekyler til verdensrommet, så på lang (LAAAANG) sikt kan atmosfæren i prinsippet bli borte – men det vil ta mer enn de fem milliarder årene jorda har igjen før den blir slukt av sola.
Er det mulig å lage et hull i atmosfæren for å få det kaldere?
I prinsippet ja! Når bakken sender ut varmestråling i dag, så blir mesteparten av den tatt opp av CO2 og andre drivhusgasser. Det er som om jorda har på seg en heldekkende sovepose eller one-piece. Noen forskere har foreslått å slippe ut noen nye gasser, som skal hjelpe energien med å flytte seg fra bakken og opp mot verdensrommet. De mener det kan gå an ved å tilpasse hvilke energier gassene fanger opp og slipper ut. Enn så lenge har imidlertid ingen funnet noen fiks ferdig løsning som kan brukes – men det tenkes videre på. Det ville i så fall blitt som å klippe et lite hull i soveposen, slik at litt av varmen slipper ut.
Hvorfor blir det kaldere desto høyer opp i atmosfæren, når man kommer nærmere sola?
Det er fordi lufta stort sett er gjennomsiktig for solstrålene. De stopper først når de når bakken, og varmer opp land og hav. Varmen herfra går deretter tilbake til lufta, og brer seg oppover i atmosfæren. Bakken er med andre ord den eneste varmeovnen lufta har. Mer her: http://www.yr.no/artikkel/hvorfor-blir-det-kaldere-naermere-solen_-1.13286973
Hvorfor er det slik at innbyggerne i Norge slipper ut mer Co2 enn pr innbygger i India?
Fordi Norge er et 100% industrialisert land, der så å si alle har veldig høy levestandard. Vi kjører bil, vi flyr, vi spiser mat som er fraktet langveis fra, og vi kjøper det vi vil av elektronikk, klær, møbler og så videre. Alle disse tingene teller inn i CO2-regnskapet vårt. I India bor det veldig, veldig mange mennesker, og de fleste av dem har bare det aller nødvendigste for å ha et greit liv. De har med andre ord ikke mulighet til å forårsake CO2-utslipp, om de så skulle ønske.
Hva har drivhuseffekten og Ozonlaget med hverandre å gjøre? Og på hvilken måte har de ikke med noe hverandre å gjøre?
I utgangspunktet er de to helt forskjellige ting. Ozonlaget er et tynt lag med ozon høyt oppe i atmosfæren (20-30 kilometer over oss), som har den kjekke egenskapen at det stanser en del ultrafiolett stråling fra sola – som ellers ville gjort oss raskt solbrente. Drivhuseffekten er derimot atmosfærens evne til å holde igjen litt av varmen fra bakken, slik klærne på kroppen vår holder igjen litt av varmen fra huden og gjør oss passe varme. Gassene som forårsaker drivhuseffekten er stort sett vanndamp, CO2 og metan. Men så kommer det som ofte forvirrer folk: Ozon er også en drivhusgass, men den virker bare som det når den befinner seg ved bakken. Ozon-utslipp fra industri bidrar med andre ord til en sterkere drivhuseffekt, og dermed global oppvarming. Ozonlaget, derimot, ligger høyt over der hvor drivhuseffekten er viktig (de første fem kilometerne oppover i atmosfæren, omtrent).
Hvorfor kan vi ikke bare ødelegge litt av atmosfæren?
Vel, hvis vi kunne ødelagt alle de ekstra CO2-molekylene vi har sluppet ut, så hadde vi løst klimaproblemet. Men CO2 er et veldig stabilt molekyl, og atmosfæren er veldig, veldig stor, så ingen har funnet en effektiv måte å gjøre det på…
Har global oppvarming noen effekt på temperaturen i havet, og påvirker denne temperaturen global oppvarming?
Det meste av den globale oppvarmingen foregår faktisk i havet. Vi måler oppvarming også flere kilometer nedover i havdypene, og den er sterkest øverst. Dette er et av bevisene på at det er drivhuseffekten som forårsaker global oppvarming, og ikke for eksempel ekstra varme fra jordens indre (da ville havene varmet seg nedenfra). Hele 90% av den ekstra energien vi får fordi vi har forsterket drivhuseffekten går i dag til å varme opp havene. Og når havene blir varmere, skjer to ting: For det første utvider vannet seg, så vi får høyere havnivå. For det andre varmer havet opp luften, og bidrar til en enda høyere temperatur her på overflaten hos oss.
Hvilken innvirkning har hav og vindstrømmer på global oppvarming?
Fra år til år betyr havstrømningene mye. I 2015 og 2016 var for eksempel Stillehavet veldig varmt (et fenomen vi kaller El Nino, som kommer rundt hvert 7. år), og det gjorde også overflaten på jorda varmere enn ellers. Andre år er det motsatt, og jorda blir litt kaldere. Denne variasjonen er imidlertid bare noen tiendedels grad fra år til år. Global oppvarming har nå kommet opp i over en grad Celsius siden midten av 1800-tallet, som er mye mer enn de kanskje 0.2 gradene som havstrømmene drar temperaturen opp og ned. Havene betyr altså mye fra år til år, og kan skape endringer i klimaet bestemte steder i verden, men for jorden som helhet betyr ikke hav og vinder noe særlig for den globale oppvarmingen vi ser i dag.
Hvordan blir det energibalanse når snømengde varier? Blir for eksempel hele balansen feil av 1 ekstra snø dag med snø i året, eller er det mer hvis det er 1mnd ekstra
Hvor mye snø det er bestemmer hvor mye lys som reflekteres tilbake til verdensrommet, så en ekstra dag med snø i året vil ha noe å si for energibalansen. Over tid blir det imidlertid en ganske liten effekt, siden de fleste år har omtrent like mye snø hvis vi ser på jorda som helhet. Men hvis et år skulle ha ekstra mye snø, så vil det være med på å gjøre akkurat det året kaldere – det er helt riktig. (En ide noen har for å bremse global oppvarming er å dekke store overflater med hvit maling eller hvitt stoff. Det blir det samme som om det var mer snø, og ville – i prinsippet – faktisk kunne motvirke global oppvarming…)
Har jordas rotasjon noen innvirkning på hvor fort et fly kommer fram fra et sted til et annet?
Ja og nei. Selve rotasjonen har ikke noen innvirkning, fordi atmosfæren som flyet beveger seg gjennom også roterer sammen med jorda. Derfor vil ikke flyet merke noen forskjell på om det beveger seg med eller mot rotasjonen. MEN: Rotasjonen til jorda skaper noen store, kraftige vindsystemer, og disse merker flyene. For eksempel går det en kraftig luftstrøm fra vest mot øst omtrent rett over hodene våre her i sør-Norge, kalt jetstrømmen. Når vi flyr til USA må flyene jobbe mot denne motvinden, og bruker lenger tid. Tilbake flyr de i medvind, så turen fra USA og hjem er som regel raskere unnagjort.

 

 

3 comments

  1. Carbomontanus · januar 20

    Samset

    «hvorfor forsvinner ikke drivhusgassene ut i verdensrommet?»

    Det der må vi ta litt nøyere. Det var en som mente CO2 ville drysse ned på bakken for det er en tyngre gass- Hva da med Arggon krypton xenon og radon? Metall- carbonyler Me(CO)n er videre exotiske stoffer av meget høy molekylvekt, som er flyktige fordi de får en edelgass- konfigurasjon. De damper i luften og løser seg i og forurenser bensinen.

    Hydrogen og helium stikker faktisk av molekylvis til verdensrommet som satelitter fordi thermisk molekylhastighet er høy nok.

    Så står det i boka mi fra 1946 at atmosfæregassene er helt jevnt blandet opp til 20 km. Høyere kom man ikke den gang med værballong. Men senere er funnet at det klart begynner å skille seg oppe i thermosfæren.

    Og man skiller U235 og U238 som gassen Uran hexafluorid med ultracentrifuge.

    Så hva vi da må se videre på er hva med salt i vann?

    Caesium eller Rubidiumjodid for eksempel … hvis vi legger et krystall på bunnen av et glass vann, hvorfor liksom «fordunster» løses det og diffunderer til slutt jevnt ut i hele vannet men ikke lenger…. som om det faktisk var en gass, og hvor osmotisk trykk følger Boyles lov PV =nRT… istedenfor å drysse ned og legge seg på bunnen av glasset?

    Bly-jodid er løselig i varmt vann og fyller ut og farver hele vannfasen gul. Men ved henstand og avkjøling drysser det langsomt ned på bunnen som et gult glitter… forklar…

    Jeg har fanget noen fenomenale bilder med camera av H2O Is- glitter, som drysser langsomt ned av luften det og, selvom H2O veier bare 5/8 så mye som luft.

    Jeg trenger nok litt tid for å kunne fatte meg i korthet om dette men bør prøve å sette dere alle på plass om disse viktige ting.

    Mye gass og plasmafysikk har også sine viktige tilsvarigheter i væskefasen og reagensglasset, hvor det kan være lettere å studere. Og det er generelt viktig å få med seg dette med thermikk og thermisk diffusjon, som ikke helt er såkalt klassisk fysikk og mekanikk. Så kommer vi vel inn på «aerosoler» når glitter i lufta fra blå himmel vel må kalles en aerosol.

  2. Tja, Jeg ser jo her at Ungdommer spør meget klokt og godt gjennomtenkte spørsmål – men får jo ikke reele eller riktige svar tilbake som faktisk gjør at fordelingsmodellen i spørsmål og svar ikke står i stil – skal man svare Undom i dag må man svare riktig på spørsmålene de spør som faktisk er meget gode i forhold til svar !!
    Dette blir som Jeg alltid har sagt – Norsk vitenskap bør få en overhaling i Klima spørsmålet som Miljø og relasjon til vår virkelige verden ikke som Kyoto tullet 2002 og Rio tullet 2012 og som Paris FN-UN-avtalen 2015 som også er en falsk relasjon til Klima – FN har drept Klima i 65 år og får betalt av Norges Regjering og Erna Solberg med 30 milliarder for ennå engang og forsure og drepe Klima og gjøre det ennå verre enn det nå er – som Henkki Holmås kastet bort hele 800 millioner bistandspenger til Hillary Clinton’s presidentvalg også Jonas Gahr Støre med sine 540 millioner Bistandspenger til Hillary Clinton presidentvalg også til slutt Børge Brende med sine 350 millioner Bistandspenger og det er ikke dette Oslo topper skal kaste bort Bistandspenger på men Bistand og ikke USA liksompresidenter – Jeg jobba i NASA og flere lignende plasser siden 1980 og la frem alle katastrofer som har skjedd siden 1976 til 2017 og over 40 katastrofer som kom -men dette var det ikke penger til som Gro Harlem Brundtland så fint sa det Når jag la frem katastrofen Armenia 1988 5 desember der 58 000 ble drept : Gro Harlem sa; 2 år før og i 1986 : Hør her Unge mann -la meg gjøre det klinkende klart.- Vi har ikke Jordskjelv i Norge- hvorpå jeg sier. Jo vi har og vi får – Men Gro -Du har ikke råd som Statsminister i Norge og bruke 5000 Norske kroner til og redde 10 000er av Uskyldige barn og gamle i Armenia 1988- 5 Desember – det er kalt- og dette vil si at du gir blanke i om 1000er dør i Armenia – nå har jeg 2 år og kunne dra opp og advare – Nei. Jeg trenger penga sjøl – også slang hun på røret- Lørdag 5 Desember 1988 kom og jordskjelvet kom og drepte 58 000 stakkarer og skadet like mange – da kunne Gro Harlem samle Regjering på Søndag .skaffe 2 millioner til Norges Røde kors som dro opp og telte døde og dro hjem igjen uten og bruke ett øre – rettferdig – 2 år før kunne alle overlevd – men Gro Harlem og AP sa Nei som de ennå gjør også Erna Solberg- også en ting til – Klima -Invironment – Climatforandringen so Jeg varslet inn i 1997 i Min Rapport til IPCC -Panel der Jeg er en av forskerne også 2007 der alt ligger på det som nå skjer i verden – flommer – katastrofer og annet Pol isene som smelter varslet Jeg inn 1997 og 2007 som dere lo av – ikke nå – rensing av Hav og fjorder og plasten som nå dreper Hval og alt liv- Dette er noe – Men man ler ikke lenger nå – Husker man Japan 2011 som Jens Stoltenberg sa. Slutt og tull for fanden og Karl Ivar Hagen i 2004 før Jul da Jeg for ørtende gang i 2004 varslet inn Indonesia 2004 og 2005 og Karl Ivar Hagen sier. Nå må du slutte med dette Eriksen – Jeg skal ha Lunch – Du synes det er greit at 200 000 dør i Tsunmies som Jeg varslet inn 1991 -og hvor mange Norske Statsborgere er det der nå i Julen 26.12.2004 – 84 døde og Karl Ivar hagen og Erna Solberg og Jens og Gro ga pokker — !!
    Men veit dere hva som skjer nå vidre ??

    • Carbomontanus · 17 Hours Ago

      Tja,…. snusebikkjer og urinprøver sier jeg, på disse nasjonalsosialistene, gammelkommunistene og ultraleftistene av blodet med den riktige kjemien og legningen.

      Og meaaaaaaaadlemmmmskapet fra gammelt av.

      But, how do they Draw out their cash?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s