SnarlingReviewer

Balladen om to vitenskapelige artikler

Et blikk bak den vitenskapelige publiseringens lukkede dører.

Det er tre ting du ikke vil vite hvordan blir til: Pølser, politikk og vitenskapelige papers; eller artikler, på litt bedre norsk. Veien frem mot å kunne slå seg på brystet og utbasunere at «forskning viser», kan være tornete. I ettertid kan den også være perverst underholdende. Her får du mine personlige historier om to relativt ferske papers, og hva de måtte gjennomgå før de kunne tres gjennom nåløyet og bli publisert. Den ene er en solskinnshistorie. Den andre er egnet til å skremme vannet av selv den mest velfinansierte PhD-student. Les videre på eget ansvar. Read More

dnews-files-2016-02-black-hole-merge-670x440-160216-jpg

Kom gravitasjonsbølgen fra ormehull?

pw-2016-04-29-ligo-gravastarsI februar 2016 jublet verden over oppdagelsen av gravitasjonsbølger. Forskerne bak LIGO, det super-avanserte dobbelteksperimentet som gjorde målingen, viste stolt frem ekkoet etter en kataklysmisk hendelse for hele 1.3 milliarder år siden. “Her,” sa de, “ser vi hvordan to gigantiske sorte hull smeltet sammen!» 

Men var det to sorte hull? Tenk om det i steden var noe helt annet – og enda mye særere?

En fersk artikkel i Physical Review Letters åpner for nettopp dette. Gravitasjonsbølgene LIGO så, hevder forskerne der, kan ha hatt mange kilder. Deriblant smeltende ormehull

Kan det stemme? Bli med på en liten rundtur i grenselandet mellom moderne fysikk og eldgammel vitenskapsteori.

Read More

Hvordan vet vi at vi ikke er på vei mot en istid?

Istid. Brrrr.... Er vi på vei mot en? Nei.

Istid. Brrrr…. Er vi på vei mot en? Nei.

«Hva var de fysiske, astronomiske, geologiske årsakene til de omtalte klimaendringene før i tiden, og hvorfor kan ikke disse påvirke klimaet i dag?» Spørsmålet ble nylig stilt i en diskusjon i Avisa Nordland, mellom en leser og De Grønnes Rasmus Hansson. Temaet var istidene, og hvordan vi kan vite at ikke de klimaendringene vi ser i dag kan skyldes de samme faktorene.

Det er et utmerket spørsmål. Her er et kortfattet svar: Read More

Verdenshavene: Hvor går varmen?

Global oppvarming foregår i hovedsak i havene – men hvor og hvordan? Nye måledata gir spennende biter til puslespillet. Er vi nærmere en løsning på et av klimaforskningens store, gjenværende mysterier?
WebArtikkelen er også publisert i CICEROs nye nettmagasin KLIMA.
Gjennom utslipp av drivhusgasser har vi skrudd opp jordens termostat. Hvert sekund lagres litt mer av solas energi enn det som stråles tilbake til verdensrommet. Sakte, men sikkert vil dette føre til oppvarming av både hav og luft – helt til jorden, sola og det kalde rommet mellom er tilbake i balanse.

Read More

Isfritt – rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap

Pen, ikke sant? Den er enda bedre på innsiden.

Pen, ikke sant? Den er enda bedre på innsiden.

Boken Isfritt. Populærvitenskap som angår deg. er akkurat lansert (Spartacus, 2014) . Den er noe så uvanlig som en populærvitenskapelig antologi på norsk, løst modellert på serien Best American Science Writing. Kollokvium-skribenter er tungt involvert i boken – under får du et utdrag. Ta en titt på det som kan bli et nytt norsk formidlingsfenomen. Read More

Oslo bør arrangere de Akademiske Leker i 2022

Logoen til Human Genome Project - et godt eksempel på den typen tverrfaglig topp-prosjekt som et AL kan gi startskudd til.

Logoen til Human Genome Project – et godt eksempel på den typen tverrfaglig topp-prosjekt som et AL kan gi startskudd til.

Motstanden mot en norsk OL-søknad i 2022 ser ut til å øke. Samtidig er det mange som ønsker de positive effektene et stort, internasjonalt arrangement ville hatt for vertsbyen. Her er et alternativ: Oslo bør søke om å få arrangere AL 2022 – de internasjonale Akademiske Leker. 

Et Oslo-AL vil, i tillegg til å bli en folkefest uten like, styrke næringslivet i regionen, sikre Norges fremtid etter oljen, og sette byen på det internasjonale kartet. Read More