Når etnedøler kauker mot Månen (ferietips)

img_2111

Jeg kjenner en etnedøl. Han liker spikking, å sitte på harepost og å tygge på strå han finner på bakken. En sindig fyr, altså. Nå skal jeg fortelle om den gangen han tok til å kauke mot månen, som en ulv, eller som om han var astronaut på den Internasjonale romstasjonen og etter noen uker med frysetørka mat oppdager at den nyankomne forsyningssonden har fått med seg en kasse rakfisk.

Og vi følte oss nesten som astronauter der vi satt utenfor teltet på Svalbard og vi begge opplevde vår første totale solformørkelse. Dette var ikke verden slik vi kjenner den. I to minutter var vi turister på en annen klode, ja, i et annet univers, der utenfor noe så jordnært som et tremanns tunneltelt.

Read More

Bokanmeldelse: «Norske forskningsbragder» av Unni Eikeseth

Rottehjerner har fått mye spalteplass i norske media de siste par årene. Årsak: Det NTNU-baserte forskerparet May-Britt og Edvard Moser ble i 2014 tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin forskning på hvordan rotter lagrer stedinformasjon i hjernen.

framside

Unni Eikeseth: Norske forskningsbragder – vitenskapelege oppdagingar gjennom 150 år. Samlaget

Rottehjerneforskningen er svært interessant, og det hadde den vært uansett om Moserne hadde vært født og virket i USA, Usbekistan eller Norge. Likevel er det noe spesielt når forskningsgjennombruddet kommer fra vårt eget nabolag. Vi heier på Moserne, ikke ulikt hvordan vi heier på norske idrettshelter. Og på samme måte som Magnus Carlsens sjakksuksess har avfødt en eksplosjon av sjakkinteresse i Norge, kan vi også håpe at norske forskningssuksesser bidrar til å øke interesessen for forskning rundt omkring i landet.

Så når det finnes et vell av spennende forskningshistorier rundt om i verden, hvorfor ikke trekke fram noen av de norske? Det er akkurat det Unni Eikeseth har gjort i boka «Norske forskningsbragder – vitenskapelege oppdagingar gjennom 150 år». Read More

Fysikk, tortur og skråstilte tredemøller


«Hvorfor er det slitsomt å løpe på skråstilte tredemøller?». Spørsmålet dukket for litt siden opp i NRK P2s «Abels tårn», der jeg satt i ekspertpanelet som fysiker. Det har vist seg at dette er noe mange har grublet på mens de har svettet seg gjennom treningsøkta med «incline» på 10%.

Og det er jo litt pussig med skråstilte tredemøller. Kroppen fraktes ikke en meter oppover. Likevel føles det akkurat som å bevege seg i en bratt motbakke. Hvorfor?

For å svare på spørsmålet må vi avlegge gamle Onkel Newton en visitt. Samt engelsk tortur fra det nittende århundre. Read More

Når oppstod tiden – og hvorfor går den framover?

(Opprinnelig publisert i bladet Naturfag)

6042800288_b6c461feb4_b

Creative commons (Robert Couse-Baker)

«Gjort er gjort, og spist er spist», sa den nesten 50 år gamle Bamsefar i Hakkebakkeskogen. Antagelig ville han understreke for de andre dyrene at fortiden ikke kan forandres. I seg selv er ikke dette en revolusjonerende innsikt – for de fleste vil den kanskje virke selvsagt. Men ved nærmere ettertanke er ikke fortidens uforanderlighet like åpenbar.

For det er nå over hundre år siden Einstein fortalte oss at tid ikke bare er en universell tikking som eksisterer uavhengig av universets gjøren og laden. Tid og rom er flettet sammen i en uatskillelig enhet vi kaller romtiden. Og når det går an å reise fram og tilbake mellom hus og jobb, hvorfor går det da ikke an å reise fram og tilbake mellom i år og i fjor? Read More

ballonger

Heliumhemmelighetene bak Donald Duck-stemme

ballonger

Creative commons (Spixey)

Rampen smugrøyka i skyggene. Vi var hjemme og inhalerte heliumgass. Ett sup inn fra en døende tivoliballong, og rommet ble fylt med de herligste Donald Duck-stemmer.

Det nærmer seg 17. mai – heliumballongenes høytidsdag. Og, ikke minst, 18. mai, dagen de struttende, heliumfylte aluminiumsfoliefiskene skrumper sammen som druer i sola og mister sin bæreevne. 18. mai er heliumsupernes festdag, dagen da man kan kaste seg over de døende heliumballongene som hyener over en råtnende antilope og meske seg med innmaten.

Og så, 19. mai. Dagen for ettertanke. For hva var det egentlig som skjedde med stemmen når man hadde pustet inn helium?

Read More

Bokanmeldelse: «Sansenes vidunderlige verden»

Tittel: "Sansenes vidunderlige verden" Forfatter: Michael Baziljevich Forlag: Dreyer

Tittel: «Sansenes vidunderlige verden»
Forfatter: Michael Baziljevich
Forlag: Dreyer

«Hvilken av de to linjene er lengst?» «Se på prikken i midten og beveg hodet fram og tilbake. Hva skjer?» «Klarer du å se det tredimensjonale bildet som skjuler seg bak det kaotiske mønsteret?»

De fleste av oss har nok blitt kjent med pussige illusjoner som dukker opp med jevne mellomrom i sosiale og usosiale medier. Prikker som forsvinner, linjer som krummer seg, farger som endres, og så videre. Er du som meg, lar du deg ofte forbløffe og fascinere, du lager deg kanskje en personlig hypotese om hvorfor illusjonen oppstår, og så går du videre.

I sin nye bok «Sansenes vidunderlige verden» ber Michael Baziljevich oss om å stanse opp.
Hvorfor forsøker sansene tilsynelatende å lure oss? Med utgangspunkt i illusjoner og enkle eksperimenter og eksempler tar Baziljevich oss med på en reise inn i nervesystemet og hjernen vår. Hva forteller illusjoner og eksperimenter oss om hvordan sansene virker? Hva vet vi og hva vet vi ikke om sansene? Og hvordan kan vi ved hjelp av enkle eksperimenter utforske våre egne sanser? Read More

Lekker, norsk vitenpodcast

Vitendate_selfieHvordan tråkke på et ølglass slik at det snurrer helt til det blir stående opp-ned? Eller hvordan simulere enorme molekyler ved hjelp av pasta?

Kollokviums egen Bjørn Samset har sammen med Selda Ekiz (kjent fra Anno, Newton, osv.) begynt å utgi en ukentilg podcast under tittelen «Vitendate». Jeg har hørt på de to første episodene, og kan anbefale podcasten på det varmeste.

Konseptet er omtrent slik: De to programlederne prater og dater lett og uformelt samtidig som de presenterer vitenskap og vitenskapsnyheter på en høyst forståelig måte. At både Selda og Bjørn er Read More