Ungdommens klimaspørsmål

gceekj8xiDagens ungdom har tilgang på mer kunnskap enn noen før dem. De har også hørt begrepet «klimaendringer» siden barneskolen. Hva lurer de på, hvis de får sjansen til å fritte ut en klimaforsker?

Her er et knippe klimaspørsmål jeg nylig fikk fra en naturfagklasse på Ås Videregående Skole, og mine korte svar. Noen dype, noen rare – men alle gode. Kanskje flere kan lære litt av å spørre som en videregående-elev? Read More

Forskere overrasket av «hikke» høyt i atmosfæren

Høyt over hodene våre tikker det en klokke. Tikk, takk, tikk, takk, har den sagt, jevnt og sakte, i alle de seksti årene vi har vært klar over den. Helt til i fjor. Mens vi var opptatte med 2015-årgangens juleribbe og nyttårsraketter, fikk den såkalte «kvasi-bienniale oscillasjonen» i stratosfæren plutselig hikke. Den la inn ett ekstra halvt «tikk» der det skulle vært et «takk». Hva skjer der oppe? Og betyr det noe for oss? Read More

Balladen om to vitenskapelige artikler

Et blikk bak den vitenskapelige publiseringens lukkede dører.

Det er tre ting du ikke vil vite hvordan blir til: Pølser, politikk og vitenskapelige papers; eller artikler, på litt bedre norsk. Veien frem mot å kunne slå seg på brystet og utbasunere at «forskning viser», kan være tornete. I ettertid kan den også være perverst underholdende. Her får du mine personlige historier om to relativt ferske papers, og hva de måtte gjennomgå før de kunne tres gjennom nåløyet og bli publisert. Den ene er en solskinnshistorie. Den andre er egnet til å skremme vannet av selv den mest velfinansierte PhD-student. Les videre på eget ansvar. Read More

Hvordan vet vi at vi ikke er på vei mot en istid?

Istid. Brrrr.... Er vi på vei mot en? Nei.

Istid. Brrrr…. Er vi på vei mot en? Nei.

«Hva var de fysiske, astronomiske, geologiske årsakene til de omtalte klimaendringene før i tiden, og hvorfor kan ikke disse påvirke klimaet i dag?» Spørsmålet ble nylig stilt i en diskusjon i Avisa Nordland, mellom en leser og De Grønnes Rasmus Hansson. Temaet var istidene, og hvordan vi kan vite at ikke de klimaendringene vi ser i dag kan skyldes de samme faktorene.

Det er et utmerket spørsmål. Her er et kortfattet svar: Read More

Verdenshavene: Hvor går varmen?

Global oppvarming foregår i hovedsak i havene – men hvor og hvordan? Nye måledata gir spennende biter til puslespillet. Er vi nærmere en løsning på et av klimaforskningens store, gjenværende mysterier?
WebArtikkelen er også publisert i CICEROs nye nettmagasin KLIMA.
Gjennom utslipp av drivhusgasser har vi skrudd opp jordens termostat. Hvert sekund lagres litt mer av solas energi enn det som stråles tilbake til verdensrommet. Sakte, men sikkert vil dette føre til oppvarming av både hav og luft – helt til jorden, sola og det kalde rommet mellom er tilbake i balanse.

Read More

KVAK 2. desember: 10 klimamyter på 4 minutter

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

2. desember: 10 klimamyter på 4 minutter

En av grunnene til at «klimadebatten» aldri ser ut til å bli ferdig, er at det er så uendelig mange innvendinger å komme med. Dette er på den ene side en god ting, siden det tvinger klimaforskere til å hele tiden tenke over om de har gjort ting rett.

På den annen side kan det bli litt langdrygt å svare på de samme innvendingene om og om igjen, der det alt finnes gode svar… Godt, da, at noen av og til tar jobben med å samle opp noen av de klassiske vendingene.

Her blir ti vanlige klimamyter besvart på under fire minutter – enjoy:

Videoen er laget av vlogbrothers, med mye kildemateriale fra skepticalscience.com.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.