«Dr. Andersen, kan De endelig se at gjøre noget med disse kuglelyn løs på Deres eiendom?» (Gravering fra 1800-tallet, ikke opprinnelig bildetekst.)
Av og til, når lynet føler seg rampete, krøller det seg til en ball og flyr inn i stuen til folk for å skremme dem. Kan hende sier det også BANG, eller legger igjen en heller ufin svovellukt. Eller – gjør det egentlig det? Er kulelyn et virkelig fenomen?
Kulelyn et av temaene som til stadighet dukker opp i samtaler når fysikere går på byen. Alle kjenner noen som har hørt om noen som har sett det, og man forventes å ha en formening om hva det kan være – noe som ikke er så lett siden observasjoner og beskrivelser av «kulelyn» spriker enormt.
Likevel skiller kulelyn seg fra andre arter innen «kryptofysikken» i det at det stadig kommer ut seriøse artikler som omhandler fenomenet. Nylig kom det som kanskje er den grundigste og mest lovende kulelynforklaringen til nå, fra en forskergruppe i Australia. Kan vi endelig få orden på et fenomen som «alle» har sett men ingen forskere har greid å fange?
Wikipedia sier følgende om kulelyn:
«Kulelyn blir beskrevet av vitner som luminøse, sfæriske kuler i varierende størrelser. Det er foreløpig ikke vitenskapelig anerkjent, da man ikke har klart å gjenskape fenomenet eksperimentelt.» (Wikipedia.no)
Vitneuttalelser arter seg gjerne omtrent slik:
“I was sitting in my chair when, without any warning, a great orange ball, rather like a big grapefruit but more orange and fluffy at the edges, came through the front window, which was closed and the blind also closed. It travelled horizontally at about shoulder height for about 10 s and was immediately followed by a clap of thunder just above me which was so loud that I shot out of my chair.” (Tilskrevet en «Mrs. Wheatley, UK», gjengitt her.)
Hva foregår? Er dette bare oppspinn fra vitnene, eller snakker vi om et naturlig fenomen som bare enda ikke er forklart?
Vitenskapen til unnsetning
Lysende kule produsert etter å ha utladet masse strøm i en dunk med vann. Kulelyn? Neppe – men det viser ihvertfall at man kan få til lysende kuler i naturen…
Her er det Vitenskapen tar seg sammen og setter i gang. Den gir oss nemlig en metode for hvordan vi kan angripe et slikt mysterium. Vitenskapen sier: «Javel gutter og jenter, dere mener dere har sett noe spennende? Fortell meg nå: Hva så dere?» Så samler Vitenskapen så mange vitnerapporter som mulig, for å få en idé om hva dette kan dreie seg om.
En ting blir raskt klart. Det er såpass mange observasjoner av kulelyn, opp gjennom flere hundre år, at det sannsynligvis ligger ett eller annet reelt bak. Vi vet dessuten om såpass mange fenomen i naturen som kan lyse – lyn, ild, fluoresens, … – at det ikke er så usannsynlig å tenke seg at et av dem av og til kan forekomme i en slags kuleform. Kulelyn som fenomen er dermed ikke usannsynlig, og det er verdt å sjekke videre.
Trekk ved kulelyn som ofte rapporteres er:
- kulelynet dukker gjerne opp inne i et lukket rom (men av og til også ute)
- kulelynet beveger seg sakte gjennom rommet, uten å stige eller synke (men står også av og til stille)
- kulelyn kan eksplodere og lukte svovel (men kan også bare forsvinne stille)
- kulelyn oppstår oftest (men ikke alltid) i forbindelse med vanlig lyn
- kulelyn kan være fra noen millimeter til nesten en meter i diameter
Det neste Vitenskapen gjør er å sjekke om noen alt har funnet forklaringen. Her blir en annen ting raskt klart: Ingen forskere har til dags dato klart å gjenskape et fenomen som stemmer over ens med vitneuttalelsene, til tross for iherdige forsøk. Nicola Tesla, mannen bak vekselstrøm, skal i følge en populær legende ha klart det, men dessverre minner rapportene om dette mistenkelig om oppstyret rundt Fermats Siste Teorem. Tesla skrev i en notatbok at han hadde fått laget noen kuleaktige lysende fenomener mens han eksperimenterte med veldig høye spenninger, men han ga ingen detaljer. Ingen har senere funnet ut hva han egentlig gjorde. Påstander om at Tesla skal ha laget kulelyn, endog være «den eneste fysiker som har klart å lage kulelyn», har blitt grundig kritisert de siste årene.
Vitenskapen innser her at den må lage seg sin egen teori, og den henter en tekopp og setter seg ned for å tenke gjennom hva den vet fra før. Hvilke fenomen i naturen lyser? Hvilke kunne tenke seg å produsere en lysende kule? Hvilke ville produsere en lysende kule som ikke stiger rett i taket slik varm luft ville gjøre? Og så videre. Når Vitenskapen så har funnet en teori som stemmer over ens med en god del av observasjonene, skrives denne teorien ned som en vitenskapelig artikkel og publiseres. Ihvertfall publiseres den dersom andre forskere synes den holder vann. Dette siste innebærer ikke at den må være riktig, men at den ikke har logiske brister og ikke bryter med kjente naturlover. Artikkelen bør også inneholde ideer til hva som kan gjøres for å sjekke om teorien er riktig. Hvilke eksperimenter kan vi gjøre for å skape kulelyn i et laboratorium og så studere det videre?
Teorier om kulelyn
Kulelyn – dog ikke av vitenskapelig type.
Forskere synes generelt at slike mysterier er veldig gøy, og er dessuten som regel kreative mennesker. Det har blitt gjort utallige forsøk på å lage forklaringsmodeller og deretter gjenskape kulelyn i laboratorier. Ideene så langt inkluderer:
- Mikrobølgestråling fra tordenskyer, som fokuseres på noen bestemte punkter og får luften til å lyse. Strålingen river elektroner løs fra atomene sine, og når disse faller tilbake på plass så avgir de lys.
- Et atmosfærisk laser-fenomen i mikrobølge-området (maser).
- Spontan utvinning av kjernekraft i atmosfæren.
- Oksidasjon av silisiumpolymerer frigjort som gass når lyn treffer bakken
- Antimaterie som annihilerer mot vanlig materie.
- Mørk materie – som i kontakt med jorden plutselig blir til ikke-fullt-så-mørk-materie.
…og så videre. Teoriene spenner fra det sannsynlige til det sprø, og omtrent det eneste de har til felles er at de er publiserte i vitenskapelige tidsskrifter. Teorien om silisiumpolymerer har dessuten blitt testet og det er vist at man kan lage små lysende kuler på denne måten. Dessverre har alltid ligget fast på materialet i stedet for å sveve, og dessuten fungerer akkurat den teorien bare utendørs. Mange av observasjonene er jo innendørs…?
«Kulelyn» finnes ikke – så hva er da kulelyn?
Teoriene over er publisert i tidsrommet fra 1960 og frem til i dag. I løpet av denne tiden har Vitenskapen trukket en slutning: «Kulelyn» finnes ikke – ihvertfall ikke som ett enkelt fenomen. Derimot kan det kanskje finnes en serie fenomener som produserer lysende kuler, og som siden de ligner på hverandre har blitt slengt i samme sekk av de som har sett dem.
Tenk deg folk går på tur i en norsk skog, for så å komme løpende hjem igjen hylende om at de har sett et firbent monster med pels, hale og skarpe tenner. Hvor mange observasjoner trenger du før du går med på at det er et monster der? Ved nærmere ettersyn finner du at noen av dem rapporterer et stort og brunt monster som brummer, noen har sett et grått et på størrelse med en stor hund, mens noen igjen har sett noe katteaktig og rødbrunt med dusker på ørene. Har de da sett det samme? Ja og nei – alle har sett et «monster», men det er tre forskjellige dyr. Skal «kulelyn» være noe reelt så må det høyst sannsynligvis også være snakk om flere forskjellige dyr.
Et nytt forslag: Elektriske felt og isolerende vinduer
I oktober 2012 kom nok et bidrag til debatten. I artikkelen «Birth of ball lightning» publiserte en gjeng australske forskere nok en teori som ikke prøver å forklare alle typer kulelyn, men tar for seg den kanskje vanligste: De rolig svevende kulene inne i fly og hus under tordenstormer. De publiserte tre hittil ukjente vitneutsagn, deriblant «Mrs. Wheatley» sitert over, og kommer så med en mulig forklaring på akkurat denne typen oppførsel.
Forslaget deres krever tre ting:
- En kilde til ladde ioner, d.v.s. atomer som mangler ett eller flere elektroner. Dette kan være en tordenstorm, eller radaren på et fly slik det beskrives i ett av vitneutsagnene.
- En isolerende glassflate, som f.eks. vinduet i et fly eller en stue.
- En utløsende faktor, et slags startspark, som for eksempel en skur av kosmisk stråling.
Å ha alle disse tre samtidig er lite sannsynlig men ikke umulig – noe som passer med at kulelyn er observert av mange men likevel er veldig sjeldent.
Det de så foreslår skjer er følgende: Ladde ioner trekkes inn mot det elektrisk isolerende vinduet, siden dette først har en annen ladning enn f.eks. skyene flyet flyr gjennom. Siden vinduet er isolerende blir de værende der, og dette skaper igjen et sterkt elektisk felt både innenfor og utenfor vinduet. Så må det komme for eksempel en skur av kosmisk stråling og «tenne» kulelynet – elektroner blir revet løs fra atomene, og når dette først er i gang får det elektriske feltet flere til å følge etter i en dominofall-aktig kjede. Etter litt tid – noen milliontedels sekunder – er energien brukt opp, men vi har fått et kort lysblaff. Her kunne det ha sluttet, men det forskerne fant er at «utbrenningen» av luften flytter på de elektriske feltene slik at de kort etter vil lyse opp på et litt annet sted i rommet. Slik vil lynet kunne vandre bortover en liten stund og blinke som et strobelys, raskere enn at øyet vårt klarer å oppfatte det som adskilte blink.
Dette er blinkskudd i forhold til en stor gruppe observasjoner. Teorien har dessuten en snedig bonus: Den forklarer hvorfor observasjoner av kulelyn i fly var mer vanlige på 60- og 70-tallet, for så å omtrent forsvinne. Rundt den tid ble nemlig vinduene i flyene dekket av en elektrisk ledende film for å redusere kondens, og en av forutsetningene for kulelyndannelsen ble borte.
Å skrive ned en slik idé er vel og bra, men er bare et skjelettet av en teori. Forskerne ga den så kjøtt på beinet ved å kjøre en numerisk simulering av et realistisk isolerende vindu, elektriske felt i en storm og så videre. De fant akkurat det som skisseres over – en slags ball av intense elektriske felt som kunne blinke og vandre:
Simulering av kulelyn innenfor et isolerende vindu (til venstre), sakte på vei mot høyre. Fra Lowke, J. J., D. Smith, K. E. Nelson, R. W. Crompton, and A. B. Murphy (2012), Birth of ball lightning, J. Geophys. Res., 117, D19107, doi:10.1029/2012JD017921.
Når teorien både henger på greip fysisk, forklarer en rekke observasjoner og er støttet av modelleksperimenter, da begynner vi å snakke.
Laboratorier: Eksperimenter!
For at teorien skal få liv kreves likevel en ting til: At den er testbar og forutsier resultatet av eksperimenter. Ulikt en del andre kulelyn-forklaringer er denne teorien relativt lett å etterprøve, og høyst sannsynligvis er det en del laboratorier rundt om i verden som allerede er i gang med å teste den. Det ville jo vært gøy å være de første fysikerne som faktisk laget et kulelyn i et laboratorium… Tiden vil vise om noen faktisk klarer dette.
Er kulelyn dermed tatt inn i Vitenskapens varme? Ikke egentlig. Nesten uansett hvor mange observasjoner og gode ideer til forklaringer som måtte finnes så kaller vi ikke noe ‘forstått’ før det er både teoretisk gjennomarbeidet og eksperimentelt produsert av flere ulike grupper. Dette kan virke unødig stivbent, kanskje særlig for de som kommer med observasjonene og opplever å ikke bli trodd, men det er nå en gang en metode som har vist seg å fungere. Grensen mellom det naturlige og det overnaturlige går nettopp her: Ved om noe er testbart i eksperimenter eller ikke. Kulelyn ligger an til før eller siden å bekreftes som et fysisk fenomen, men i hvilken form og i hvor mange utgaver gjenstår fortsatt å se. Naturen er – som alltid – full av spennende mysterier.
Referanser:
Kollokvium 
Samset
Bare til opplysning: at lukten av H2S er «u-fin» skal idag vekke alvorlig mistanke. Hvis det nemlig er promp eller fis man mener at det minner om, så vær klar over at om man promper og fiser og raper og spyr H2S, så er det et symptom på magasjuke med Salmonella, som idag er en meldepliktig sygdom. Just be aware of it. I repeat….!
Salmonella var ukjent for meg som personlig erfaring helt inntil jeg som voksen kom til utlandet og opplevde å få «svovelsyken», Solid magasjuke med det symptomet som kjennetegner Salmonella. Og så lettere og lettere, man blir herda og immun. I senere år har det vært borte, og Norge skal være salmonellafritt. Det følger kjøttdiskene og urenslig slakteri og særlig fjørfe. Det kommer og går med feriereiser og med smuglerkjøtt.
Assosiasjonen om at H2S er «ufint» vidner om en salmonella- infisert befolkning, men det kan ligge langt tilbake i tid.
Snusa, luktesansen har hukommelse som ei bikkje eller som en elefant, bare legg merke til det. Det lukter plutselig svært nostalgisk. Man har ikke kjent den lukta på alle herrans år men gjenkjenner den klart og spontant.
Snusa er kobla korteste vei rett i fletta uten særlig omvei og omtanke, og forbigår alle tiår som kan ligge imellom, og er således meget dyrisk anlagt. Snusa bør opplyses og opplyses om, så man heller kan være Inspektør Snusen på farten. (Inspektør Snusen var Arild Feldborgs ide på NRK, og snuste og erkjente spontant også i det rikspolitiske og stor-politiske, ypperlig fremstilt av Arve Oppsahl.)
Menneskeheten var på månen og fikk månestøvet inn i rommet de skulle bo i. Snusa virket helt spontant som den skal. «Våt peis!» het det seg. Assosiasjonene kan være absurde for det har aldri vært våt peis på månen, men erfaringen er bevisst og reell. De fleste kjenner vel også igjen lukta bak moderne dieselbiler med effektivt sotfilter og høy kompresjon. NOx, nitrøse gasser, gammal nostalgisk kjemisal. Det lukter salpetersyre og birkelands flammeovn. Aner vi en sammenheng til skandaler i Gamle Festsal?
Hva som lukter standard fæces er stoffene indol og scatol, ikke H2S.
«A fætid odeour..» får man også til med anilin og kalilut i etanol og chloroform. Reaksjon på aminer. Iso-nitril R-N=C
Enda mer effektiv stinkbombe er grankvae med svovel i et reagensglass, med kork og glassrør med spiss som settes inn i nøkkelhullet og varmes bakfra med en butanbrenner,…. under settingen av oppførselskarakterene på lærerværelset. Det er gresk ild. En kobberkjele med det ststoffet der i antikken og litt salpeter i midten så det ulmer og varmer, kan demoralisere en hel by og kastes inn med katapult. Det er mosselukta i femte potens som om satan har gjort i buksa og ligget og råtnet i fem uker, Mercaptan, R-S-H forbindelser.
Gresk ild kan den dag idag demoralisere et helt lærerværelse.
Elektriske gnister og smell lukter mer ozon og evt nitrøse gasser. Skal du lage stinkbombe så ta en vinkelsliper og slip over et jern og pell pulveret opp med magnet. Blandes med overskudd av svovelblomme og varmes, og tilsettes tynn saltsyre etter avkjøling. Men en like effektiv og kanskje mer interessant metode er å ta gips og blande med sagflis og gløde i en stålskje. Du kan også redusere med sukker eller mel eller trekullpulver. Sulfat reduseres da til sulfid. Så tilsetter du tynn saltsyre og observerer. Det er generell kjemisk forprøve på sulfat.
Nok en H2S- kilde er klassisk svartkrutt, som gir en herlig politisk nostalgisk eim av revolusjon til 17de mai, men kruttet må da være litt vått, og det må forbrenne i ei kruttkjerring eller i et kanonrør, ikke i friluft. Forklar reaksjonen,….
Og så er det visse anaerobe bakterier, kloakk og myrbakterier, hvor det kan lukte «svovel». Det er svovelsump og sulfid- mudder. Men det er Early Life og meget spennende microbiologi, jern og svovelbacterier.
At kulelyn lukter «ufint» tyder på salmonella i miljøet, og at en og annen i selskabet blev dritredd.
Du vil enkelt kunne finne at forvirringen og uvitenheten og feiltydningene er like omfattende her som i forhold til lys og elektrisitet. For over 150 år siden het det standard om alt man ikke forsto at: «..det må være noe elektrisk…!»
Men «svovelsyken», magasjuke med karakteristisk H2S-lukt, og «Svovelfis» skal en vite om, for det er Salmonella, som idag er meldepliktig for mattilsynet.
Hmm, spennende artikkel om et spennende fenomen som sniker seg inn over ett av mine forskingsområder 🙂 Jeg må lese fulltekstartikkelen – har UiO subscription på den journalen (CERN har det ikke…)? Om ikke, kan du sende meg fullteksten?
For å se litt på forklaringene, jeg må innrømme å ha mine tvil til alle…
– Mikrobølgestråling fra tordenskyer, som fokuseres på noen bestemte punkter og får luften til å lyse. Strålingen river elektroner løs fra atomene sine, og når disse faller tilbake på plass så avgir de lys.
Hvor mye mikrobølger må du egentlig ha før du kan varme opp luft til plasma? Jeg vil tro det er nødt til å være noen partikkler eller liknende til stede for å absorbere strålingen. Og lager tordenskyer virkelig seriøse mengder mikrobølger, og hva er mekanismen?
– Et atmosfærisk laser-fenomen i mikrobølge-området (maser).
Samme kommentar som over – absorbering og mekanisme for bølgeproduksjon?
– Spontan utvinning av kjernekraft i atmosfæren.
Hvaslags kjernekraft? Fra hvor? Hvorfor korrelert med tordenvær?
– Oksidasjon av silisiumpolymerer frigjort som gass når lyn treffer bakken
Går igjennom vinduer? Dersom det gjør det, så må det være opprettholdt av felter?
– Antimaterie som annihilerer mot vanlig materie.
Veldig treg anhilasjon da? Hvorfor korrelert med tordenvær?
– Mørk materie – som i kontakt med jorden plutselig blir til ikke-fullt-så-mørk-materie.
Hvorfor korrelert med tordenvær? Hvorfor ikke sett det i andre eksperimenter?
Hvaslags beregninger er egentlig «two-dimensional calculations of electron and ion transport»? Er det PIC?
Hele greia minner forøvrig om «unipolar arcs», et fenomen som kan oppstå om man har veldig sterke elektriske felter på en ledende overflate – elektroner emiteres (CFE/Thermionic), akselereres i feltet, og impact-ioniserer gass like over overflaten (enten «ambient» gass, gass som produseres der elektronene treffer, eller gass fra overflaten selv, som kanskje skyldes fordampning fra overflaten pga CFE-strøm). Disse ionene akseleres så mot metalloverflaten, og frigjør mer gass…
Forøvrig, er denne posten relatert til noe du jobber med om dagen?
Eksempel på en 2D-simulering av unipolar arcs:
https://indico.cern.ch/getFile.py/access?contribId=12&resId=3&materialId=slides&confId=208932
Ingredienser:
– Kraftig yttre elektrisk felt
– Elektroner, Cu, og Cu+
– Elektrostatisk Particle In Cell [PIC] for elektrisk felt
– Monte-carlo kollisjoner mellom partiklene
– Fowler-Nordheim cold field emission [FN-CFE]
– Fordamping av Cu fra katode, proporsjonalt til FN-strøm
– Sputtering fra katode og anode
– div andre mindre viktige prosesser
Hei Kyrre,
vel – gitt seriøsiteten i en del andre kulelynforslag så kan du sikkert få publisert en teori som går mer spesifikt på unipolar arcs også…? Sett i gang 😉
UiO har tilgang så du finner den via vpn.uio.no e.l. Veldig lesverdig artikkel generelt, og akkurat den teorien høres for meg ikke så dum ut. Deler ellers skepsisen din til ca. alle de andre. (Det finnes fler enn jeg nevner her også…)
(Og nei, kulelyn er ikke veldig relevant for cicero… Vitenskapelig metode, derimot, er vi gode på.)
Bjørn
Heisann Bjørn, jeg kan ikke svare under 3.ordens innlegg, så gjør det her:
Publisering: Jeg jobber med saken, kom akkurat hjem fra en workshop i USA som Indico-siden tilhører. Problemet er at vi for tiden er på stadiet «fancy videoer, ser kvalitativt riktig ut, men mye som er annerledes enn eksperiment». Mao. en god unnskyldning for å hakke ut hauger med kul C++ og Python, hver dag 🙂 Good times!
Dog er dette en litt annerledes anvendelse enn kulelyn/corona-discharges – vi er egentlig interessert i arcs i akseleratorstrukturer, nærmere bestemt hvorfor og hvor ofte de oppstår. Om vi forstår dette, så kan vi kanskje designe strukturer som fungerer stabilt ved høyere gradient. Noe som fikk Lütken til å «beskylde» meg for å ha blitt R&D-ingeniør når jeg møtte ham i morges…
Sees på julebordet?
Forøvrig, når det kommer til et litt mer ferdig stadium, så kanskje jeg kan skrive en post her om det? Vacuum arcs er et meget kult feomen, og lite er kjent om hvordan det faktisk starter opp…
— Kyrre (prokastinerer fra undervisningsplanlegging)
Kyrre kommer med elementer som det er mulig å ta standpunkt til.
La meg da bare tilføye at i sin tid så var det et medium som kunne materialisere Plasma, og dette blev innkalt til examen på Psykologisk og Anatomisk Institutt av selveste professor Harald Schielderup.
Sceansen måtte foregå i svært dempet lys for lukkede dører og mediet splitter naken til EXAMEN. For det samlede akademiske kollegium hvor blant annet Professor Schreiner var en viktig personlighet.
Mediet klarte splitter nakent og i løse luften å gjøre synlig noe hvitt, plasma- aktig. Men Schreiner var løsmunnet, og bemerket at: «Det lukter fæces her…!»
Lyset ble slått på og der sto mediet splitter naken med en remse gazbind i lufta.
Som han altså hadde hatt oppe i ræva for å klunne passere inn til examen i parapsykologi og plasma og mediavidenskap.
Men det alvorlige ved historien er at av hele det akademiske kollegium så var det kun professor Schreiner fra Anatomen som visste hvordan fæces lukter og som turte å si det.
S.K.(Carbomontanus)
PS.
Jeg driver akkurat med microbølger jeg og, og må ha et kommunerør på litt under 2 meter for å få til resonans på nett- brum 50 Hz stopped pipe kvart lamda. Det skal brumme ved mikrobølger fra glødelampelys. Ingen har funnet eller vist det før.
DS
PPS
Jeg svermer for den heller gjør- bare og repeterbare fysikk
DDS
Kyrre: Ja – skriv gjerne! Vi tar absolutt imot bidrag, særlig kule bidrag av den typen.
Julebord: Muligens. Har det gått ut invitasjon m dato? Har ikke sett noen. Hvis jeg blir invitert og kan så skal du ikke se bort fra at jeg kommer 🙂 Lenge siden sist jeg så EPF-gjengen nå.
B
Så du driver fortsatt med Magic-kort?
Bare når de er direkte fagrelevante.
Carbomontanus:
50Hz’en har i friluft en bølgelengde på 6000000 meter, og ennå lenger i en bølgeleder. Mao veldig langt fra mikrobølger (Gigahertz-området), som har bølgelengder som gjerne måles i cm. Så du får nok ikke elektromagnetisk resonans på nettbrum med et to meters rør – dog kanskje lyden…
Ellers så har psykologer og promp heller lite med det vi snakker om – hva som skjer inne i vakuumkamre og utsiden av fly.
Bjørn:
Skal si i fra når jeg får tid, akkurat nå har jeg mer enn nok med å holde meg flytende. Men formidling er gøy 🙂 Ang. julebord, så har jeg ikke sett noen dato, men jeg skal personlig sørge for at du blir invitert!
— Kyrre (glefser til…)
Kyrre
Du har misforstått. Husk at amploitydemodulasjon er en realitet. Mikrobølgene kan ha den frekvens de vil og gå med lyshastighet, det avgjørende er om de affiserer luftens akustiske grunnparametere fra eller til med den frekvens som de akustiske og hørbare stående lydbølger svinger på, Og det er mulig gitt ved luftens elastisitetsmodul, den molare varme Cp/Cv.
Spørsmålet er om amplitydesvingende mikrobølger thermisk stråling fra en glødelampe affiserer luftens akustiske grunnparametere såsom den molare varme. Isåfall kan det oppklare fasekobling og coherens inni, og mellom pnevmatiske oscillatorer, noe som er en enkelt gjørbar og vis- bar og teknisk svært viktig fysisk og eksperimental realitet.
Virker ikke vanlig glødelampe må man ha maser antagelig, og roterende blender.
Det er hvordan vi forsker på, og oppklarer «unlinear acoustics», lyd- dispersjon.
Hva gjelder u-finhet så er det ofte og nærmest i regelen tilstede og må gjøres klart oppmerksom på først, når man skal begynne å grave i para- og kvasividenskabene. Jeg viste der til Professor Schreiner fra Anatomisk, som ved en serie anledninger har kunnet akkurat det.
Bedragerienene og det profesjonelle kvakksalveri flyter ofte på og tar for gitt, folks sosialt veloppdratte glose- løshet og stumhet ved demonstrativ eller vesenlig involvement av u-finheter i bedragersk øyemed, forøvrig som beskrevet ovenfor.. Schreiner brukte da LATIN.
All den tid det også ofte klart er illusjoner og hysteri forbundet med slike ting, må man se opp for også de horisonter på opplyst og saklig vis..
Stilig!
En ting: Tekopp? Vitenskapen drikker ikke te – den drikker kaffe!
Takk 🙂 Jeg var spent på om noen kom til å komme med akkurat den kommentaren. Du har så klart helt rett:
http://io9.com/5948206/here-are-the-fifteen-professions-that-drink-the-most-coffee-guess-whos-number-one
(Selv har jeg gått videre til multibruk – både te og kaffe…)
Bjørn
Hmmm…
I Store Norske Leksikon (veldig gammel utgave-1910-20 en gang) var det et bilde av hvordan man lagde kulelyn ett eller annet sted ved Tyssefallene i Hardanger. Jeg husker det fra min barndom (oppvokst i Odda, unkel med hytte i Skjeggedal). Leksikonets skjebne kjenner jeg ikke, men bildene finnes kanskje i NVIMs (Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum) arkiver. Jeg mener aa huske at fenomenet oppstod ved inn- eller ut-kopling av strömmen til nettet. Det var, tror jeg, 25Hz ström….
Tore
Hei Tore,
gøy! Jeg har tilfeldigvis en utgave av Aschehougs Konversasjonsleksikon fra 1909 stående – kan det ha vært den? Den har ingen egen artikkel om kulelyn, men det ville kanskje ha stått under en annen artikkel eller et annet navn. Husker du om det sto som kulelyn eksplisitt eller som noe annet?
mvh
Bjørn
Carl Gustav Jung har også kommentert på emnet og slått det elementærtt i sekk med samtidige historier om flyvende tallerkner, og gitt det en felles «dybdepsykologisk» forklaring, som juvenile illusjoner og karakteristiske hallusinasjoner.
Faraday , han med buret, synes å ha slått fast at det definitivt ikke er noe «ELEKTRISK».
Carbomontanus; -du har en forpliktelse overfor menneskeheten som innebærer å benytte din kunnskap og ditt geni til å utlede testbare hypoteser som forklarer fenomenet bevissthet.
Du kan være like nær svaret som tykkelsen av vinduet i et fly i en tordenstorm, der et kulelyn har oppstått i kabinen.
Få opp turtallet på hjernevinningene. Mye tyder på at du har mange av de forutsetningene som trengs.
Nei, jeg har visse preferanser og metoder for siling og diskvalifisering for hva jeg tar meg av i science.
Når hva som av- siles på det vis også best synes å kunne drøftes kyndig opplyst systematisk i kategorien klassisk hysteria, så lar jeg det heller være slik og ser oppgaven da som tilfredsstillende løst.
Og dette er i og med mine eventuelle hjernevindinger og forutsetninger, som ifølge ikke så få er av klasse.
Det var en artikkel om Tyssedal/Skjeggedal kraftverk. Med bilder av kulelyn (flere) som oppstod ved innkoppling av höyspenningsledning. Jeg tror at kanskje er 1909 en utgave for tidlig? .. Beklager at jeg ikke har sett svaret tidligere. Det var poengtert at kulelynene oppstod ved inn/utkopling av höyspenntlinjene.. Kanskje NVIM i Tyssedal har mer? 🙂
mvh Tore
Interessant lesning -jeg ser av og til etter ny kunnskap om dette siden vi for et par år siden så noe i stuen som vi etterpå bare kunne forklare som kulelyn, uten egentlig å vite hva det er. Det var en stille sensommer/høstkveld, ingen storm eller regn, da mor og jeg plutselig så en lysende kule sveve lydløst inn gjennom nordvinduet. Vi satt som forstenet og bare stirret, mens stuedøren smalt igjen og kulen beveget seg forbi oss gjennom rommet, svingte østover og forsvant utigjennom kjøkkenvinduet. Igjen smalt det i døren og det luktet svovel i rommet. Vi så på hverandre og sa, så du det jeg så? Det hele tok ca tre minutter, mens kulen svevde omtrent 130 cm over bakken. Den var litt større enn en fotball og lyste gulhvit. Det var vakkert og underlig og litt skremmende og vi glemmer det nok ikke.
For sense evolution, compare sharp (adj.). In reference to devices,
the sense of behaving as if guided by intelligence” (as in good bomb) first attested 1972.